Bible

1 Da orket ikke Josef lenger å legge bånd på seg for alle dem som stod omkring ham. Han ropte: «La alle de andre gå ut fra meg!» Så var det ingen andre til stede da Josef lot brødrene få vite hvem han var. 2 Han satte i å gråte så høyt at egypterne hørte det, ja, de hørte det tilmed i faraos hus. 3 Så sa han til brødrene sine: «Jeg er Josef! Er far i live ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, så forskrekket stod de der foran ham. 4 Josef sa til dem: «Kom hit til meg!» Da de kom bort til ham, sa han: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt. 5 Men nå skal dere ikke være bedrøvet eller urolige fordi dere solgte meg hit. Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg i forveien for dere. 6 Nå har vi hatt to uår i landet, og ennå i fem år til skal det verken pløyes eller høstes. 7 Men Gud sendte meg i forveien for dere fordi han ville la en rest av dere være igjen på jorden og berge mange levende gjennom nøden. 8 Så er det da ikke dere, men Gud som har sendt meg hit. Han har satt meg til far for farao, til herre over hele hans hus og til styrer over hele Egypt. 9 Skynd dere nå og dra hjem til far og si: Så sier din sønn Josef: «Gud har satt meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, og dryg ikke! 10 Du skal få bo i Gosen og være i nærheten av meg, både du og dine barn og dine barnebarn, med ditt småfe og storfe og alt det du eier. 11 Og jeg skal sørge for deg der – for det kommer ennå fem uår – så verken du eller ditt hus eller noen av dine skal lide nød.» 12 Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, hvem det er som taler til dere. 13 Fortell da min far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett! Og skynd dere å føre far hit ned. 14 Så kastet Josef seg om halsen på sin bror Benjamin og gråt; og Benjamin gråt i armene hans. 15 Han kysset alle sine brødre og gråt mens han omfavnet dem. Siden talte hans brødre med ham. 16 Da det spurtes i faraos gård at Josefs brødre var kommet, ble farao og hans menn glade. 17 Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan! 18 Så skal dere ta deres far og familiene deres og komme til meg. Jeg vil gi dere det gode som fins i Egypt; dere skal få spise av det beste i landet. 19 Og du skal si til dem at dette skal de gjøre: Ta med vogner fra Egypt til kvinner og barn! Hent så deres far og kom hit! 20 Dere skal ikke kvie dere for å reise fra det dere eier. For det beste som fins i hele Egypt, det skal tilhøre dere.» 21 Israels-sønnene gjorde så. Josef gav dem vogner, som farao hadde sagt, og lot dem få niste med på veien. 22 De fikk alle hver sin festkledning. Men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem festkledninger. 23 Likedan sendte han sin far ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper med korn og brød og mat for faren på reisen. 24 Så tok Josef farvel med brødrene sine, og de drog av sted. Han sa til dem: «La det ikke bli tretting på veien!» 25 Så drog de opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan. 26 De bar fram budet til ham og sa: «Josef er ennå i live. Han er tilmed styrer over hele Egypt.» Men faren var uberørt; for han trodde dem ikke. 27 Men så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt dem, og han fikk se vognene Josef hadde sendt til å hente ham i. Da kviknet deres far Jakob til. 28 «Dette er stort!» sa Israel. «Josef, sønnen min, lever ennå! Jeg vil av sted og se ham før jeg dør.»