Bible

1 Da de hadde brukt opp det kornet de hentet i Egypt, sa Jakob til sønnene sine: «Dra av sted igjen og kjøp litt korn til oss!» 2 Men Juda svarte: «Mannen sa uttrykkelig til oss: Jeg vil ikke se dere for mine øyne uten at deres bror er med. 3 Vil du nå la ham være med oss, skal vi dra av sted og kjøpe korn til deg. 4 Men sender du ham ikke, drar vi ikke ned igjen. For mannen sa jo til oss: Jeg vil ikke se dere for mine øyne uten at deres bror er med.» 5 Da sa Israel: «Hvorfor gjorde dere meg ondt ved å fortelle at dere har enda en bror?» 6 De svarte: «Mannen spurte oss nøye ut både om oss og ætten vår. Han sa: Deres far, er han ennå i live? Har dere noen bror? Og vi svarte på det han spurte om. Vi kunne vel ikke vite at han ville si: Kom hit med deres bror!» 7 Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten med meg! Så gjør vi oss ferdige og drar av sted, så vi kan berge livet og slippe å dø, både vi og du og småbarna våre. 8 Jeg skal svare for ham; av meg kan du kreve ham igjen. Kommer jeg ikke tilbake med ham og stiller ham fram for deg, skal jeg bære skylden for det alle mine dager. 9 Hadde vi ikke drygd så lenge, kunne vi nå ha vært hjemme igjen både en og to ganger.» 10 Da sa deres far Israel til dem: «Er det ingen annen råd, så gjør iallfall som jeg sier: Ta med i sekkene deres noe av det beste som finnes i landet, og bring det som gave til mannen: litt balsam og litt honning, gummi og harpiks, pistasienøtter og mandler! 11 Og ta dobbelt så mange penger med dere, så dere kan levere tilbake de pengene dere fikk igjen, de som lå øverst i sekkene. Kanskje var det en feiltagelse. 12 Ta så deres bror, gjør dere i stand, og dra tilbake til mannen. 13 Måtte Gud Den Allmektige la dere møte godvilje hos mannen, så han sender med dere Benjamin og den andre broren deres. Men skal jeg bli barnløs, så får jeg bli det!» 14 Så tok mennene med seg disse gavene og dobbelt så mange penger – og Benjamin. De gjorde seg ferdige og drog til Egypt, hvor de trådte fram for Josef. 15 Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til sin husholder: «Før disse mennene inn i huset! Slakt og gjør i stand, for de skal spise middag med meg!» 16 Mannen gjorde som Josef sa. Han tok dem med inn i Josefs hus. 17 Men de ble redde da de ble ført inn, og tenkte: «Det er vel på grunn av de pengene som lå igjen i sekkene våre forrige gang, at vi blir ført hit inn. Nå vil de nok overfalle oss, kaste seg over oss, gjøre oss til treller og ta våre esler.» 18 Så gikk de bort til Josefs husholder og snakket med ham ved inngangsdøren. 19 «Hør oss, herre,» sa de, «vi kom hit ned en gang før og kjøpte korn. 20 Men da vi kom til det stedet hvor vi skulle overnatte, og åpnet sekkene våre, fant hver av oss pengene øverst i sekken. Det var våre egne penger, og de lå der, alle sammen. Nå har vi dem med oss hit igjen. 21 Men vi har også andre penger med oss til å kjøpe korn for. Vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.» 22 Da sa han: «Ta det med ro, vær ikke redde! Han som er Gud både for dere og deres far, har gitt dere en skatt i sekkene. De pengene dere hadde med, har jeg fått.» Så førte han Simeon ut til dem. 23 Siden fulgte mannen dem inn i Josefs hus. Han gav dem vann så de fikk vaske føttene, og lot dem få fôr til eslene. 24 Så la de gavene til rette, mens de ventet på at Josef skulle komme hjem til middag. For de hadde hørt at de skulle spise der. 25 Da Josef kom, bar de inn til ham de gavene de hadde med seg, og kastet seg til jorden for ham. 26 Han spurte hvordan de hadde det, og sa: «Står det bra til med deres gamle far, som dere snakket om? Lever han ennå?» 27 «Ja,» svarte de, «det er bare bra med vår far, din tjener; han lever ennå.» Så bøyde de seg og kastet seg ned for ham. 28 Da fikk han øye på Benjamin, sin helbror, og sa: «Er dette den yngste broren, han dere snakket til meg om? Gud signe deg, gutten min!» 29 Da skyndte Josef seg bort; for kjærligheten til broren blusset opp i ham, og han kjente trang til å gråte. Derfor gikk han inn i sitt kammer og gråt. 30 Så vasket han seg i ansiktet og gikk ut igjen. Han gjorde seg hard og sa: «Sett fram maten!» 31 Da satte de fram på særskilte bord – for ham og for brødrene og for egypterne som spiste hos ham. Egyptere kan nemlig ikke spise sammen med hebreere; det holder de for en styggedom. 32 Brødrene fikk sitte vendt mot Josef. De ble plassert etter alderen, den eldste øverst og den yngste nederst. Da så de forundret på hverandre. 33 Så delte han ut til dem av rettene på sitt eget bord, og Benjamin fikk fem ganger så mye som hver av de andre. Så drakk de med ham og ble lystige.