1Adam levde sammen med sin hustru Eva. Hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: «Jeg har fått en gutt av Herren.»
2Siden fødte hun Abel, hans bror. Abel ble sauegjeter, Kain ble jordbruker.
3Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.
4Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave,
5men Kain og hans gave enste han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg.
6Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg?
7Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»
8Siden sa Kain til sin bror Abel: «Kom, så går vi ut på marken!» Og mens de var der ute, fór Kain løs på sin bror Abel og slo ham i hjel.
9Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?»
10Da sa Herren: «Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!
11Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd!
12Når du dyrker marken, skal den ikke mer gi deg sin grøde. Hjemløs og fredløs skal du være på jorden.»
13Da sa Kain til Herren: «Min straff er så stor at jeg ikke kan bære den.
14Se, i dag driver du meg bort fra landet. Jeg må gjemme meg for deg. Jeg blir hjemløs og fredløs på jorden, og den som finner meg, kommer til å slå meg i hjel.»
15Men Herren sa til ham: «Nei! Slår noen Kain i hjel, skal det hevnes sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham.
16Så drog Kain bort fra Herren og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
17Kain levde sammen med sin kone, og hun ble med barn og fødte Hanok. Kain gav seg til å bygge en by og kalte den Hanok etter sin sønn.
18Hanok fikk sønnen Irad, og Irad ble far til Mehujael. Mehujael fikk sønnen Metusjael, og Metusjael ble far til Lamek.
19Lamek tok seg to koner. Den ene hette Ada, den andre hette Silla.
20Ada fødte Jabal. Han ble stamfar til dem som bor i telt og holder buskap.
21Hans bror hette Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på lyre og fløyte.
22Silla fikk også en sønn, Tubalkain. Han smidde alle slags redskaper av bronse og jern. Tubalkains søster var Na’ama.
23Lamek sa til sine koner: «Ada og Silla, hør min røst, Lameks koner, lytt til mine ord: Jeg dreper en mann for et sår og en gutt for en skramme.
24Kain skal hevnes sju ganger, men Lamek syttisju ganger.»
25Adam kom sammen med sin hustru igjen, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. «For Gud har gitt meg ¬en annen sønn og satt ham istedenfor Abel, siden Kain slo ham i hjel.»
26Set fikk også en sønn og gav ham navnet Enosj. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn.