1Herren tok seg av Sara som han hadde sagt, og gjorde med henne slik som han hadde lovt.
2Sara ble med barn og fikk en sønn med Abraham på hans gamle dager, på den tid Gud hadde nevnt for ham.
3Abraham gav sønnen som han hadde fått med Sara, navnet Isak.
4Og han omskar Isak da han var åtte dager, som Gud hadde pålagt ham.
5Abraham var hundre år gammel da han fikk sønnen Isak.
6Da sa Sara: «Gud har laget det slik at jeg må le. Og alle som hører dette, kommer til å le av meg.»
7Og hun fortsatte: «Hvem skulle ha sagt til Abraham: Sara skal gi småbarn bryst! Og så har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»
8Isak vokste opp, og moren vente ham av. Abraham gjorde et stort gjestebud den dagen gutten ble avvent.
9Sara så at sønnen som Hagar fra Egypt hadde fått med Abraham, drev gjøn med Isak.
10Da sa hun til Abraham: «Jag vekk denne trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min.»
11Dette gjorde Abraham svært vondt for sønnens skyld.
12Men Gud sa til Abraham: «Ta deg ikke nær av det som har hendt med gutten og trellkvinnen din! Du skal lyde Sara i alt det hun sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din.
13Men trellkvinnens sønn vil jeg også gjøre til et folk, fordi han er din sønn.»
14Tidlig neste morgen tok Abraham brød og en skinnsekk med vann og gav det til Hagar. Gutten satte han på ryggen hennes, og så sendte han henne bort. Hun drog av gårde, men gikk seg vill i ødemarken ved Be’er-Sjeba.
15Da det ikke var mer vann igjen i sekken, kastet hun barnet inn under en busk.
16Så gikk hun og satte seg et bueskudd lenger borte; for hun tenkte: «Jeg kan ikke se på at gutten dør.» Mens hun satt der, begynte gutten å gråte.
17Gud hørte at han gråt. Da ropte Guds engel fra himmelen til Hagar og sa: «Hva er i veien med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt gutten gråte der han ligger.
18Reis deg, ta ham opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk.»
19Så åpnet Gud hennes øyne, og hun fikk se en brønn. Hun gikk og fylte sekken med vann og lot gutten drikke.
20Gud var med gutten. Han vokste opp i ørkenen og ble bueskytter.
21Han bodde i Paran-ørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
22På den tiden hendte det at Abimelek og Pikol, hærføreren hans, sa til Abraham: «Gud er med deg i alt du gjør.
23Sverg nå ved Gud at du ikke vil fare med svik mot meg eller mine barn og etterkommere! Likesom jeg har vist godhet mot deg, skal du vise godhet mot meg og det landet du har fått tilhold i.»
24Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»
25Abraham krevde Abimelek til regnskap for en brønn som Abimeleks treller hadde ranet til seg.
26Men Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.»
27Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.
28Men Abraham stilte sju av lammene for seg selv.
29Da sa Abimelek til ham: «Hvorfor har du stilt disse sju lammene for seg selv?»
30Han svarte: «Disse sju lammene skal du ta imot av meg; det skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.»
31Derfor ble stedet kalt Be’er-Sjeba; for der avla de ed, de to.
32Da de hadde sluttet pakt i Be’er-Sjeba, brøt Abimelek og hans hærfører Pikol opp og drog tilbake til Filisterlandet.
33Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herren, den evige Gud.
34Abraham holdt lenge til i Filisterlandet.