1Sarai, Abrams kone, fikk ingen barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som hette Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Du vet, Herren har ikke villet la meg få barn. Gå nå inn til trellkvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.» Og Abram gjorde som Sarai sa.
3Etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaan, tok hans kone Sarai sin trellkvinne, Hagar fra Egypt, og lot sin mann Abram få henne til kone.
4Han hadde omgang med Hagar, og hun ble med barn. Men da hun merket at hun var med barn, så hun ned på sin matmor.
5Da sa Sarai til Abram: «Du har ansvaret for den urett jeg lider. Jeg har selv latt deg ta min trellkvinne i favn. Men da hun merket at hun var med barn, så hun ned på meg. Herren skal avgjøre saken mellom meg og deg!»
6Abram sa til Sarai: «Du rår selv over trellkvinnen din. Gjør med henne som du synes.» Og Sarai var hard mot henne, så hun rømte sin vei.
7Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur.
8Han sa: «Hagar, Sarais trellkvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?» Hun svarte: «Jeg har rømt fra Sarai, min matmor.»
9Da sa Herrens engel til henne: «Vend tilbake til din matmor, og bøy deg under hennes hånd!»
10Og han fortsatte: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så tallrik at ingen kan telle den.»
11Så sa Herrens engel til henne: «Nå er du med barn, og du skal ¬føde en sønn; du skal gi ham navnet Ismael, for Herren har hørt hva du led.
12Han skal bli et villesel ¬av en mann. Hans hånd skal være vendt ¬mot alle og alles hånd mot ham; han skal slå seg ned like for ansiktet på alle ¬sine frender.»
13Da gav hun Herren, som hadde talt til henne, navnet: «Du er Gud som ser.» For hun sa: «Har jeg her virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?»
14Derfor kaller de den brønnen Lakai-Ro’i-brønnen. Den ligger mellom Kadesj og Bered.
15Abram fikk en sønn med Hagar, og sønnen som han fikk med henne, gav han navnet Ismael.
16Abram var 86 år da Hagar fødte Ismael.