1La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han i samme stilling som en slave, enda han er herre over hele eiendommen.
2Han står under formyndere og forvaltere helt til den tid hans far har bestemt.
3Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, levde vi som slaver under grunnkreftene i verden.
4Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
5Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår.
6Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!»
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
8Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under de guder som i virkeligheten ikke er guder.
9Men nå når dere kjenner Gud, ja, hva mer er, når dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene i verden? Vil dere trelle under dem igjen?
10Dere passer nøye på dager, måneder, høytider og år.
11Jeg er redd for at alt mitt strev med dere har vært forgjeves!
12Jeg ber dere, brødre: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg urett.
13Dere vet jo hvordan det gikk til at jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen. Det kom av at jeg var blitt syk.
14Men dere lot dere ikke friste av dette til å forakte eller avsky meg; dere tok imot meg som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv.
15Hvor er det nå blitt av jubelen fra den gang? Jeg kan bevitne at den gang hadde dere gjerne revet ut øynene deres og gitt meg, om det var mulig.
16Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten?
17Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere.
18Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode.
19Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere!
20Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere.
21Si meg, dere som vil stå under loven, hører dere ikke på loven?
22Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen.
23Trellkvinnens sønn ble født etter naturens vanlige orden, den frie kvinnens sønn ble født etter Guds løfte.
24I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom.
25Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn.
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:
27Gled deg, du ufruktbare, ¬som ikke fødte, bryt ut i jubel, ¬du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, ¬har flere barn enn hun som har mann.
28Og dere, brødre, er barn i kraft av løftet slik som Isak.
29Men han som var født på vanlig måte, forfulgte den gang ham som var født i kraft av Ånden, og slik er det også i dag.
30Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn.
31Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.