1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2Menneske, vend deg mot Se’ir-fjellet og tal profetord mot det!
3Du skal si til det: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer imot deg, ¬Se’ir-fjell; jeg rekker hånden ut mot deg og gjør deg ¬til en redselsfull ørken.
4Dine byer legger jeg i ruiner, og selv skal du bli til en ørken. Da skal du sanne ¬at jeg er Herren.
5Fordi du bar på ¬et eldgammelt fiendskap, overgav du Israels sønner ¬til sverdet den tid ulykken rammet dem, og de fikk sin endelige straff.
6Derfor, så sant jeg lever, lar jeg deg blø, sier Herren Gud, og blod skal forfølge deg. Du pådrog deg skyld ¬ved å utøse blod, derfor skal sannelig blodet ¬forfølge deg.
7Jeg gjør Se’ir-fjellet til en redselsfull ørken og utrydder folk som ferdes der.
8Jeg fyller fjellene der ¬med drepte. På alle hauger, ¬i daler og bekkefar faller menn ¬som ble drept med sverd.
9Jeg gjør deg til en evig ørken, dine byer skal ¬ligge folketomme. Da skal dere sanne ¬at jeg er Herren.
10Fordi du sa: «De to folk og land skal bli mine; vi tar dem selv om Herren er der»,
11derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, jeg vil gjøre med deg slik du har fortjent etter den vrede og iver du viste i ditt hat mot dem. Jeg vil gjøre meg kjent hos deg når jeg dømmer deg.
12Du skal vite at jeg, Herren, har hørt alle hånsordene du talte mot fjellene i Israel da du sa: «De ligger øde; vi har fått dem for å livnære oss.»
13Dere talte i hovmod og brukte mange ord imot meg. Jeg har nok hørt det.
14Så sier Herren Gud: Til glede for hele jorden gjør jeg deg til en ørken.
15Fordi du gledet deg da Israels arveland ble lagt øde, lar jeg nå det samme skje med deg. Se’ir-fjellet og hele Edom skal bli til en ørken. Da skal de sanne at jeg er Herren.