Ezekiel 30
1 Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2 Menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud: Klag og rop! Å, for en dag!
3 Dagen nærmer seg, Herrens dag er nær. Det blir en dag ¬med mørke skyer, en tid med dom over folkeslag.
4 Det kommer sverd mot Egypt. I Nubia skal folket skjelve ¬av angst når egyptere blir drept og faller, når rikdommen deres blir tatt og landets grunnmurer ¬rives ned.
5 De som bor i Nubia, ¬Put og Lud, alt blandingsfolket og libyerne, og menn i landet ¬de har pakt med, skal falle for sverdet ¬sammen med dem.
6 Så sier Herren: De som støtter egypterne, ¬skal falle, deres stolte makt ¬skal bryte sammen; fra Migdol til Syene skal de falle for sverd, lyder ordet fra Herren Gud.
7 Egypt skal ligge øde blant ødelagte land, og byene skal ligge der blant ødelagte byer.
8 Da skal de sanne ¬at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypt, og alle som hjelper landet, ¬blir knust.
9 Den dagen skal sendebud ¬fra meg dra av sted, de drar ut på skip for å skremme ¬de trygge nubierne. De skal skjelve av angst når dagen kommer for Egypt. Ja se, den kommer!
10 Så sier Herren Gud: Jeg lar babylonerkongen ¬Nebukadnesar gjøre ende på egypternes ¬støyende flokk.
11 Han og folket hans med ham, de verste voldsmenn ¬blant folkene, skal komme dit og herje landet. De skal dra sine sverd ¬mot Egypt og fylle landet med drepte.
12 Jeg lar elvene tørke ut og selger landet til onde menn. Både det og alt som er i det, lar jeg fremmede ødelegge. Det er jeg, Herren, som har talt.
13 Så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre ende på avgudene, utrydde de gagnløse gudene ¬i Nof; det skal ikke lenger være noen fyrste i Egypt. Slik sprer jeg frykt i landet.
14 Jeg legger Patros øde, setter ild på Soan og holder dom over No.
15 Jeg lar harmen gå ut over Sin, den sterke festningsby i Egypt, og utrydder folkemengden ¬i No.
16 Når jeg setter ild på Egypt, må Sin vri seg og skjelve. No blir stormet av fiender og Nof blir tatt ved høylys dag.
17 De unge menn i On og Pi-Beset skal falle for sverd, de andre må gå i fangenskap.
18 I Takpanhes blir dagen mørk; der bryter jeg herskerstavene ¬i Egypt, så landets stolte makt tar slutt. Mørke skyer skal dekke byen, dens døtre må gå i fangenskap.
19 Jeg fullbyrder dommen ¬over Egypt, og de skal sanne ¬at jeg er Herren.
20 I det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
21 Menneske, ¬jeg har brukket armen på farao, kongen i Egypt. Se, den er ikke blitt forbundet, så den kan bli frisk igjen. Ingen har lagt forbinding ¬på den, så den blir sterk nok ¬til å gripe sverdet.
22 Derfor sier Herren Gud: Nå går jeg mot farao, ¬kongen i Egypt. Jeg vil knekke armene hans, både den sterke ¬og den som er brukket, og sverdet slår jeg ut ¬av hans hånd.
23 Så sprer jeg egypterne ¬blant folkene og strør dem ut i landene.
24 Jeg gjør babylonerkongens ¬armer sterke og gir ham mitt sverd i hånden; men faraos armer ¬bryter jeg sund, så han ligger for hans føtter og stønner med banesår.
25 Når jeg gjør babylonerkongens ¬armer sterke, men lar faraos armer synke, da skal de sanne ¬at jeg er Herren. For jeg legger mitt sverd i babylonerkongens hånd, og han retter det mot Egypt.
26 Når jeg sprer egypterne ¬blant folkene og strør dem ut i landene, da skal de sanne ¬at jeg er Herren.