1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2Du menneske, vil du dømme byen som har blodskyld? Da skal du la den få vite om all sin styggedom.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: Å, for en by! Du lar blodet flyte i gatene, så din tid må komme, og lager deg avskyelige gudebilder, så du blir uren.
4Med blodet du lot flyte, har du pådratt deg skyld, og ved gudebildene du laget, er du blitt uren. Du har gjort det slik at dine dager nærmer seg, at tiden kommer da dine år tar slutt. Derfor gjør jeg deg til spott og spe for folkeslag, ja for folk i alle land.
5Både langt borte og nær ved skal folk spotte deg, du som har skjemt ut navnet ditt og er full av forvirring.
6Se, Israels ledere som er i deg, du by, bruker alle sin makt til å utøse blod.
7Dine innbyggere forakter far og mor; de bruker vold mot innflytterne og er harde mot farløse og enker.
8Mine helligdommer forakter du, og mine hviledager vanhelliger du.
9Det er folk i deg som baktaler andre og vil ta deres liv. De spiser offerkjøtt på haugene dine og gjør andre skammelige ting.
10De har omgang med sin fars kone og krenker kvinner som har menstruasjon.
11Én gjør skammelige ting med sin nestes kone, en annen skjender sin svigerdatter, og en tredje krenker sin søster som er datter av hans egen far.
12Noen tar imot bestikkelser for å ta menneskeliv. Du tar renter og driver åger. Du gjør urett og vold mot din neste. Men du glemmer meg, lyder ordet fra Herren Gud.
13Nå slår jeg hendene sammen, fordi du har skaffet deg urett vinning, og fordi du har latt blod flyte.
14Kan du holde motet oppe og ha styrke i hendene den dagen jeg griper inn mot deg? Det er jeg, Herren, som har talt, og jeg skal sette det i verk.
15Jeg sprer deg blant folkeslagene og strør deg ut i landene. Og jeg befrir deg helt for din urenhet.
16Rett for øynene på folkeslag blir du vanæret for det du har gjort. Da skal du sanne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg, og det lød så:
18Menneske, for meg er israelittene blitt som slagg. Alle er de som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som slagg blant sølv er de blitt.
19Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt som slagg, vil jeg samle dere i Jerusalem.
20Likesom en samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så tenner opp ild for å smelte dem, slik vil jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere.
21Når jeg samler dere og lar min vredes ild flamme mot dere, skal dere smelte i den.
22Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal også dere smeltes. Da skal dere få sanne at jeg, Herren, har latt min vrede gå ut over dere.
23Herrens ord kom til meg, og det lød så:
24Menneske, si til Juda: Du er et land som ikke ble renset og ikke fikk regn på vredens dag.
25Dine ledere lignet brølende løver som river sitt bytte i stykker. De slukte mennesker, tok rikdom og kostbarheter og gjorde mange i landet til enker.
26Prestene der gjorde vold på min lov og vanhelliget mine helligdommer. De gjorde ikke forskjell på det som er hellig og det som ikke er hellig, og lærte ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukket øynene for mine hviledager. Slik ble jeg vanhelliget iblant dem.
27Stormennene i landet lignet ulver som river sitt bytte i stykker. De lot blodet flyte og tok menneskeliv for å skaffe seg urettmessig vinning.
28Profetene strøk kalk på veggene for dem. De hadde falske syner og spådde løgn, når de sa til dem: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke hadde talt.
29Folket i landet øvet vold og drev med rov og ran. De var harde mot arme og fattige, og i strid med lov og rett undertrykte de innflytterne.
30Jeg lette blant dem etter en mann som kunne tjene meg ved å bygge opp muren og stille seg i revnene til forsvar av landet, så det ikke skulle bli ødelagt. Men jeg fant ikke noen.
31Så lot jeg min vrede gå ut over dem, gjorde ende på dem med min brennende harme. Jeg lot deres gjerninger ramme dem selv, lyder ordet fra Herren Gud.