1Du skal stemme i en klagesang over lederne i Israel
2og si: Hva var din mor? ¬En løvinne blant løver; blant ungløver lå hun ¬og fostret sine unger.
3En av ungene alte hun opp, og den ble en riktig ungløve. Den lærte å gå på rov, den åt opp mennesker.
4Folkeslag fikk høre om den, og den ble fanget ¬i deres fallgrav. De satte neseringer på den og førte den til Egypt.
5Da løvinnen så ¬at hun ventet forgjeves, at alt hennes håp var ute, da tok hun en annen ¬av ungene sine og gjorde den til en ungløve.
6Den gikk der blant løvinnene, og det ble en ungløve av den. Den lærte å gå på rov, den åt opp mennesker.
7Den skadet borgene, og byene la den øde. Landet og alt som fantes der, stivnet av skrekk ¬når de hørte dens brøl.
8Folk fra landene rundt omkring satte da ut sine garn. De strakte dem ut over den og fanget den i sin fallgrav.
9De satte løven i bur, hadde neseringer på den og førte den til kongen ¬i Babylon. Der satte de den ¬i en sterk festning, så dens brøl ¬ikke mer skulle høres over fjellene i Israel.
10Din mor var et vintre i hagen, plantet like ved vann. Treet bar frukt ¬og fikk mange grener, fordi det hadde rikelig ¬med væte.
11Grenene ble så sterke at de kunne brukes ¬til herskerstaver. Det vokste høyt opp ¬mot skyene, lett synlig fordi det var så høyt og hadde så mange grener.
12Men treet ble revet opp ¬– i harme – og ble kastet til jorden. Østavinden tørket bort frukten; også de sterke grenene ble revet av og visnet, og ilden fortærte dem.
13Nå er det plantet i ødemarken, i det tørre, tørstende land.
14Ild gikk ut fra en gren på treet og fortærte kvistene og frukten. Det har ikke mer ¬noen sterk gren som kan være herskerstav. Dette er en klagesang; og klagesang er det blitt.