1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2Menneske, sett fram en gåte og fortell en lignelse for Israels ætt.
3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen ¬med store vinger og lange vingefjær, med fyldig, broket fjærham, kom til Libanon. Den tok toppen av sedertreet,
4brøt av den øverste grenen, førte den til kremmerlandet og satte den i handelsbyen.
5Så tok han en plante ¬som vokste i landet, og satte den i god jord, plantet den likesom en selje på et sted hvor det var rikelig ¬med vann.
6Den vokste og ble til et vintre, som var frodig, men lavt, så rankene bøyde seg ¬mot ørnen og røttene vokste ¬inn under den. Slik ble den til et vintre ¬som fikk grener og strakte ut sine kvister.
7Men det var også en annen ørn med store vinger ¬og fyldig fjærham. Nå strakte vintreet sine røtter bort imot denne ørnen og bøyde grenene til den, for at den skulle gi det mer vann enn jordstykket ¬som det var plantet i.
8Treet var plantet i god jord og hadde rikelig med vann, så det kunne få grener ¬og bære frukt og bli til et prektig vintre.
9Du skal si: Så sier Herren Gud: Kommer vintreet til å trives? Blir ikke røttene revet opp og treet ribbet for frukt? Alle friske skudd skal tørke, og da trenges det ingen ¬sterk arm og ikke mange mennesker til å rykke det opp med roten.
10Nå er det plantet. Men vil det trives? Vil det ikke bare tørke bort når østavinden når det, tørke bort i den jord ¬hvor det vokste?
11Herrens ord kom til meg, og det lød så:
12Si til denne trassige ætten: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Du skal si: Babylonerkongen kom til Jerusalem, tok kongen og høvdingene i byen og førte dem med seg til Babylonia.
13Han tok en ætling av kongehuset, sluttet pakt med ham og lot ham avlegge ed. Så tok han landets stormenn med seg.
14Han ville at riket skulle holdes nede og ikke reise seg mer, men holde pakten med ham, så den kunne stå ved lag.
15Men kongen gjorde opprør mot ham og sendte sendemenn til Egypt; de skulle skaffe ham hester og mye folk. Vil dette lykkes? Kan den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og slippe fra det?
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi han ringeaktet eden han gav den kongen som gjorde ham til konge, og brøt pakten han sluttet med ham, derfor skal han dø hos kongen i Babylonia.
17Og farao vil ikke komme ham til hjelp i striden med en stor hær og mye folk, når fienden kaster opp en voll og bygger beleiringstårn for å utrydde mange mennesker.
18Han ringeaktet eden og brøt pakten, og alt dette gjorde han enda han hadde gitt håndslag. Nei, han skal ikke slippe unna.
19Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, jeg skal sannelig gi ham igjen fordi han ringeaktet eden i mitt navn og brøt pakten med meg.
20Jeg strekker ut mitt garn over ham og fanger ham i nettet. Så fører jeg ham til Babylonia og holder dom over ham der, fordi han var troløs mot meg.
21Alle utvalgte menn i alle hans fylkinger skal falle for sverd, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder. Dere skal få sanne at jeg, Herren, har talt.
22Så sier Herren Gud: Jeg tar selv en kvist av toppen på en høy seder, fra de øverste grenene river jeg et fint skudd og planter det på et fjell ¬som rager høyt;
23jeg planter det ¬på Israels høye fjell. Det skal få grener ¬og bære frukt og bli til en prektig seder. Alle slags fugler skal bo i den, alt som har vinger, skal holde til i skyggen av grenene på den.
24Da skal alle trærne på marken sanne at jeg er Herren. Det høye tre gjør jeg lavt, og det lave gjør jeg høyt. Jeg lar det friske tre tørke, og det tørre lar jeg spire. Jeg, Herren, har talt ¬og vil la det skje.