1Siden sa Herren til Moses: «Dra bort herfra, både du og det folket du har ført opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham og Isak og Jakob da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det.
2Jeg sender en engel foran deg og driver ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
3Dra opp til det landet som flyter med melk og honning! Selv vil jeg ikke dra med deg, for du er et stridlynt folk; ellers kunne jeg gjøre ende på deg på veien.»
4Da folket hørte denne harde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på seg.
5Men Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stridlynt folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i følge med deg, måtte jeg gjøre ende på deg. Men legg nå bort dine smykker, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med deg!»
6Da la israelittene sine smykker bort, fra den tid de stod ved Horeb-fjellet.
7Moses tok et telt og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke ifra. Han kalte det møteteltet. Alle som ville søke råd hos Herren, gikk til dette teltet utenfor leiren.
8Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg, stod hver i sin teltdør og så etter ham til han var kommet inn.
9Og når Moses var kommet inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående i teltdøren, og Herren talte med Moses.
10Når folket så skystøtten stå i teltdøren, reiste de seg alle sammen og bøyde seg til jorden, hver i sin teltdør.
11Så talte Herren med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen. Siden gikk Moses tilbake til leiren. Men hans tjener, en ung gutt som hette Josva, Nuns sønn, holdt stadig til i teltet.
12Moses sa til Herren: «Du sier at jeg skal føre dette folket opp. Men jeg får ikke vite hvem du vil sende med meg, enda du har sagt at du kjenner meg ved navn, og at jeg har funnet nåde hos deg.
13Er det så at du har godvilje for meg, så vis meg dine veier, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg. Kom i hu at dette er ditt eget folk!»
14Da sa Herren: «Jeg selv skal gå med, og jeg vil føre deg til ro.»
15Da sa Moses: «Hvis ikke du selv går med, så la oss slippe å dra herfra!
16Hvordan kan jeg vite at du har godvilje for meg og ditt folk uten at du går med oss, så jeg og ditt folk får ære framfor alle folkeslag på jorden?»
17Da sa Herren til Moses: «Det du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde hos meg, og jeg kjenner deg ved navn.»
18«La meg da få se din herlighet!» sa Moses.
19Han svarte: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over.
20Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, kan ikke leve.»
21Siden sa Herren: «Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på berget!
22Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi.
23Så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se meg bakfra; men mitt ansikt kan ingen se.»