1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og over Egypt; så vil han la dere fare herfra. Ja, ikke bare det, men han kommer til å jage dere bort herfra.
2Si til folket at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull!»
3Og Herren gjorde det slik at egypterne fikk godvilje for folket. Men så ble også Moses holdt for en meget stor mann i Egypt, både av faraos menn og av folket.
4Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt.
5Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den eldste sønn av farao som sitter på sin trone, til den eldste sønn av trellkvinnen som står bak kvernen, og alle de førstefødte dyr i buskapen.
6Det skal lyde et høyt skrik i hele Egypt, som det ikke har vært maken til før og heller ikke skal bli det siden.
7Men ikke en hund skal gjø mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere skjønne at Herren gjør forskjell på egypterne og israelittene.
8Da skal alle dine menn komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger deg! Og så skal jeg dra herfra.» Dermed gikk han bort fra farao i brennende harme.
9Herren sa til Moses: «Farao skal ikke høre på dere. Det skjer for at jeg skal gjøre mange under i Egypt.»
10Moses og Aron gjorde alle disse underne for farao. Men Herren forherdet farao, og han lot ikke israelittene dra ut av landet.