Bible

1 Ja, alt dette la jeg meg ¬på sinne for å prøve om de rettferdige ¬og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite noe om alt det som ligger ¬foran dem, om det er kjærlighet eller hat. 2 En og samme lagnad møter alle, både rettferdige og onde, den gode og rene og den ¬som er uren, den som ofrer, ¬og den som ikke ofrer. Det går likt med den gode ¬og synderen, likt med den som sverger, og den som er redd for å sverge. 3 Det er det vonde med alt ¬som skjer under solen, at alle får samme lagnad. Så lenge menneskene lever, er deres hjerte fullt av ondskap og uforstand. Og siden må de gå til de døde. 4 Det er håp for den ¬som hører til blant alle de levende. Det er bedre å være ¬en levende hund enn en død løve. 5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. 6 Deres kjærlighet, ¬hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen. 7 Så gå og spis ditt brød ¬med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har jo for lenge siden samtykket i det du gjør. 8 La alltid dine klær være hvite, og la det aldri mangle olje ¬på ditt hode! 9 Nyt livet med den kvinnen ¬du elsker, alle dager i ditt tomme liv som Gud har gitt deg ¬under solen. For dette er din lodd i livet, midt i alt det strev og slit som du har under solen. 10 Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom. 11 Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske ¬som vinner løpet, og ikke de tapre ¬som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, ¬finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden ¬møter dem alle. 12 For mennesket kjenner ikke ¬sin tid. Lik fisk som er fanget ¬i det onde garn, lik fugl som har gått i snaren, slik blir menneskene fanget ¬i en ond tid, når ulykken brått kommer ¬over dem. 13 Jeg har også sett ¬hvordan det går med visdommen her ¬under solen, enda den syntes meg så stor: 14 Det var en liten by, og i den var det noen få menn. Da kom det en mektig konge ¬mot den. Han kringsatte byen og bygde store bolverk ¬mot den. 15 Det fantes der i byen en mann som var fattig, ¬men vis. Han kunne ha berget byen ¬med sin visdom, men ikke et menneske tenkte på denne fattige mannen. 16 Da sa jeg: ¬Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom ¬blir foraktet, og ingen hører på det han sier. 17 Vismenns ord som høres i ro, er bedre enn høvdingens rop ¬blant dårer. 18 Visdom er bedre ¬enn krigsvåpen, men én synder ¬kan ødelegge mye godt.