1Kast ditt brød på vannet, lenge etter ¬kan du finne det igjen.
2Del det du har, ¬med sju eller åtte; for du vet ikke hvilke ulykker som kan hende på jorden.
3Når skyene blir fulle av regn, øser de det ut over jorden. Faller et tre, ¬mot sør eller nord, blir det liggende der det falt.
4Den som akter på vinden, ¬får ikke så, den som kikker på skyene, ¬får ikke høste.
5Likeså lite som du vet i hvilken retning vinden blåser, eller hvordan knoklene dannes hos fosteret i mors liv, likeså lite kan du vite hvordan Gud som skaper alt, ¬gjør sitt verk.
6Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile ¬mot kveld. Du vet jo ikke hva ¬som vil lykkes, enten det ene eller det andre, eller om begge deler ¬er like gode.
7Lyset er en fryd for øyet, synet av solen gjør godt.
8Om årene blir mange, ¬skal mennesket leve og glede seg over dem alle. Det skal tenke ¬på de mørke dager, for det blir mange av dem. Alt som skal komme, ¬er tomhet.
9Gled deg, ungdom, ¬mens du er ung, vær glad og fornøyd ¬i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud ¬skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort.
10Få ergrelser bort ¬fra ditt sinn, og hold det onde fra livet! For ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust.