Bible

1 Så hør nå, Israel, på de forskrifter og bud som jeg lærer dere! Dem skal dere holde, så dere kan få leve og komme og innta det landet som Herren, deres fedres Gud, vil gi dere. 2 Dere skal ikke legge noe til det jeg befaler dere, og ikke trekke noe ifra, men holde de budene fra Herren deres Gud som jeg gir dere. 3 Med egne øyne har dere sett det som Herren gjorde ved Ba’al-Peor. Herren din Gud utryddet av folket hver mann som holdt seg til Ba’al-Peor. 4 Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, er alle i live den dag i dag. 5 Se, jeg har lært dere forskrifter og bud, slik som Herren min Gud har pålagt meg, for at dere skal leve etter dem i det landet dere nå går inn i for å legge under dere. 6 Dere skal legge vinn på å leve etter dem; da vil andre folk holde dere for å være kloke og forstandige. Når de hører alle disse forskriftene, vil de si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!» 7 Hvor fins det et folk, om aldri så stort, som har en gud som er sitt folk så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi kaller på ham? 8 Og fins det noe stort folk som har så rettferdige forskrifter og bud som hele den loven jeg legger fram for dere i dag? 9 Ta deg nå i vare og vokt deg vel, så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. La det aldri gå deg av minne så lenge du lever, men fortell dine barn og barnebarn 10 om den dagen da du stod for Herren din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen! Jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg så lenge de lever på jorden, og lære det videre til sine barn.» 11 Og dere kom og stilte dere opp ved foten av fjellet, mens fjellet stod i lys lue høyt opp mot himmelen, med mørke, skyer og skodde omkring. 12 Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte ordene, men så ingen skikkelse. Det var bare en røst dere hørte. 13 Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler. 14 Herren bød meg den gang å lære dere de forskrifter og bud som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til for å legge under dere. 15 Dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ut av ilden på Horeb. Ta dere derfor vel i vare, 16 så dere ikke handler så ille at dere lager dere gudebilder i noen som helst skikkelse, bilder av mann eller kvinne, 17 bilder av noe dyr på jorden eller noen fugl som flyr under himmelen, 18 bilder av noe kryp på marken eller noen fisk i vannet under jorden. 19 Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du ikke la deg rive med, så du bøyer deg og tilber dem og dyrker dem. Alt dette har Herren din Gud overlatt til alle andre folk under himmelen, 20 men dere har Herren tatt og ført ut av smelteovnen, ut av Egypt, for at dere skal være hans eget folk, slik dere er i dag. 21 Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud vil gi deg til odel og eie. 22 Jeg må dø i dette landet og får ikke komme over Jordan. Men dere skal gå over elven og innta det gode landet. 23 Vokt dere for å glemme pakten som Herren deres Gud har sluttet med dere. Lag dere ikke gudebilder i noen skikkelse; det har Herren din Gud forbudt deg. 24 For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. 25 Dere skal få barn og barnebarn og bo lenge i landet. Dersom dere da handler så ille at dere lager gudebilder i en eller annen skikkelse og således gjør det som er Herren deres Gud imot og vekker hans harme, 26 vil dere snart bli utryddet av det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan. Det tar jeg himmel og jord til vitne på! Dere får ikke leve lenge der, men vil gå helt til grunne. 27 Herren vil spre dere blant folkene. Bare en liten rest av dere vil bli igjen blant de folkeslagene Herren fører dere bort til. 28 Der skal dere dyrke guder som er laget av menneskehender, stokk og stein, som ikke kan se eller høre og ikke spise eller lukte. 29 Og dersom du søker Herren din Gud der, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel. 30 I kommende dager, når du er i trengsel, og alt dette rammer deg, skal du vende om til Herren din Gud og adlyde hans ord. 31 For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og lar deg ikke gå til grunne. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med dine fedre, og som han bekreftet med ed. 32 Spør bare om de svunne dager, som var lenge før din tid, helt fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre: Har det hendt noe så stort som dette, har noen hørt noe slikt? 33 Har et folk hørt Gud tale ut av ilden, slik som du hørte, og enda blitt i live? 34 Eller har noen gud prøvd å komme og ta seg et folk og føre det bort fra et annet folk ved prøvelser og tegn, ved under og krig, med sterk hånd og utstrakt arm og store, gruvekkende gjerninger? Alt dette så du at Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt. 35 Du fikk se det for at du skulle vite at Herren er Gud, han og ingen annen. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst, fordi han ville rettlede deg. Og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord ut av ilden. 37 Fordi han elsket dine forfedre og utvalgte deres etterkommere, har han selv ført deg ut av Egypt med sin store kraft. 38 For din skyld drev han ut folkeslag som var større og sterkere enn du, for å føre deg inn i deres land og gi deg det til odel og eie, slik det er i dag. 39 Så skal du nå vite og legge deg på sinne at Herren er Gud, både oppe i himmelen og nede på jorden, han og ingen annen. 40 Du skal holde hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag, så det kan gå godt for deg og dine sønner etter deg, og du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg for all fremtid. 41 På den tiden skilte Moses ut tre byer på østsiden av Jordan. 42 Dit kunne en drapsmann rømme når han hadde slått noen i hjel uten forsett og uten å ha båret nag til ham før. Når han tok sin tilflukt til en av disse byene, kunne han berge livet. 43 Det var Beser på slettelandet i ødemarken for Rubens stamme, Ramot i Gilead for Gads stamme og Golan i Basan for Manasses stamme. 44 Dette er den loven Moses la fram for israelittene. 45 Og dette er de bud, forskrifter og dommer som Moses kunngjorde for israelittene da de hadde dratt ut av Egypt. 46 Det skjedde på østsiden av Jordan, i dalen rett imot Bet-Peor, i det landet som hadde tilhørt amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon. Moses og israelittene slo ham da de kom fra Egypt. 47 Og de inntok både hans land og landet til kong Og i Basan. Det var disse to amorittkongene som rådde over landet i øst, på den andre siden av Jordan, 48 fra Aroer som ligger ut mot Arnon-dalen, til Sirjon-fjellet, det er Hermon, 49 og dessuten hele Araba-sletten øst for Jordan, like til Araba-sjøen nedenfor Pisga-liene.