1Den som har fått steinene knust eller det mannlige lem skåret opp, skal ikke ha adgang til Herrens menighet.
2Den som er født i blandet ekteskap, skal ikke ha adgang til Herrens menighet. Selv ikke etterkommerne i tiende ledd kan være med i menigheten.
3Ingen ammonitt eller moabitt skal ha adgang til Herrens menighet. Selv ikke etterkommerne i tiende ledd kan noen gang være med i menigheten.
4For de møtte dere ikke på veien med brød og vann den gang dere kom fra Egypt, men de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia til å forbanne deg.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam. Han vendte forbannelsen om til velsignelse for deg, fordi han hadde deg kjær.
6Du skal aldri, så lenge du lever, bry deg om deres velferd og lykke.
7Men du skal ikke ha uvilje mot edomittene, for de er dine brødre. Du skal heller ikke avsky egypterne, for du har vært innflytter i deres land.
8Deres etterkommere i tredje ledd kan få adgang til Herrens menighet.
9Når du går i krig mot dine fiender og slår leir, skal du vokte deg for alt usømmelig.
10Er en av dere uren etter sæduttømming om natten, skal han gå utenfor leiren og ikke komme inn igjen
11før det lir mot kvelden. Da skal han vaske seg, og ved solnedgang kan han komme inn i leiren.
12Utenfor leiren skal du ha et sted som du kan gå til.
13Blant dine redskaper skal du ha en kjepp, og med den skal du grave ned avføringen når du har sittet der ute.
14Herren din Gud går jo omkring i din leir for å berge deg og overgi fiendene til deg. Derfor skal leiren være hellig, så Herren ikke får se noe motbydelig hos deg, for da vender han seg bort fra deg.
15Når en trell har rømt fra sin herre og søkt tilflukt hos deg, skal du ikke utlevere ham til hans herre.
16La ham bo hvor han vil i landet ditt, i en av dine byer hvor han helst vil være. Du må ikke være hard mot ham.
17Blant israelittene må det ikke være noen kvinne eller mann som driver tempelutukt.
18Kom ikke til Herren din Guds hus med penger som en kvinne eller mann får for å drive utukt, selv om du har lovt det. Begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
19Du skal ikke kreve renter av din landsmann, verken av penger eller mat eller av noe annet skal du ta renter.
20Av utlendinger kan du kreve renter, men ikke av din landsmann. Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt du foretar deg, i det landet du går inn i for å legge under deg.
21Når du gir et løfte til Herren din Gud, skal du ikke dryge med å innfri det. Ellers vil Herren din Gud kreve det av deg, og du pådrar deg skyld.
22Hvis du lar være å love noe, blir du ikke skyldig.
23Men det du en gang har sagt, må du legge vinn på å gjøre. For av fri vilje og med egen munn har du gitt Herren din Gud løftet.
24Når du kommer inn i en annen manns vingård, kan du spise så mye druer du vil, til du blir mett. Men du må ikke sanke i spann.
25Når du kommer inn på en annen manns åker, kan du plukke aks med hånden. Men sigd må du ikke bruke på annen manns korn.