1Dette syn lot Herren Gud ¬meg se: en kurv med moden frukt.
2Han sa: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: ¬«En kurv med moden frukt.» Da sa Herren til meg: «Enden er kommet for Israel, ¬mitt folk, jeg vil ikke lenger bære over ¬med det.
3Slottets sangerinner ¬skal jamre den dagen, lyder ordet fra Herren Gud. Alle steder ligger lik i mengder. De er slengt til side. Hysj!»
4Hør, dere som tråkker ¬fattigfolk ned og gjør ende på de hjelpeløse ¬i landet!
5Dere sier: ¬«Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og når er sabbaten til ende, så vi kan åpne vår kornbu?» Da gir dere dårlig mål og tar for stor betaling og fusker med falske vekter.
6Dere kjøper småkårsfolk ¬for penger, en fattig stakkar for et par sko og sier: «Nå selger vi ¬avfallskorn!»
7Herren har sverget ¬ved Jakobs ære: Aldri mer vil jeg glemme noe av det de har gjort!
8Må ikke jorden skjelve for slikt, så alle som bor der, sørger? Ja, må den ikke stige som Nilen, stige og synke som elven ¬i Egypt?
9På den dagen skal det skje, lyder ordet fra Herren Gud: Jeg lar solen gå ned ¬ved middagstid, gjør jorden mørk ¬ved høylys dag.
10De festene dere feirer, gjør jeg om til sørgehøytid og alle visene til klagesang. Jeg legger sørgeklær ¬om alle lender og lar hvert hode rakes glatt. Jeg volder slik sorg ¬som når en sørger over sin eneste sønn, og enden skal bli ¬som en ulykkesdag.
11Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød ¬eller tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12De skal flakke omkring ¬fra hav til hav, streife om fra nord til øst og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
13Vakre jenter og sterke gutter skal sige om av tørst den dagen.
14De som sverger ¬ved Samarias synd og sier: «Så sant din gud lever, Dan!» og: «Så sant din gud lever, ¬Be’er-Sjeba!», de skal falle ¬og aldri reise seg mer.