1Også i Ikonium gikk de til jødenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde jøder og grekere kom til troen.
2Men de jøder som ikke ville tro, fikk satt opp hedningene og gjort dem fiendtlig stemt mot brødrene.
3Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under som han lot skje ved deres hender.
4Byens befolkning ble delt i to, noen var for jødene, andre holdt med apostlene.
5Hedningene og jødene med sine ledere bestemte seg nå for å mishandle dem og steine dem.
6Da de fikk rede på det, flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og egnen der omkring.
7Der forkynte de evangeliet.
8I Lystra var det en mann som var lam i føttene. Han hadde vært vanfør fra fødselen og aldri kunnet gå.
9Denne mannen hørte Paulus forkynne. Paulus så nøye på ham, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet,
10ropte han: «Reis deg opp, og stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.
11Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss.»
12Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
13Presten ved Zevs-templet like utenfor byen kom til byporten med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden
15og ropte: «Hva er det dere finner på, folk? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Og vi forkynner at dere må vende om fra disse avgudene som ingen ting duger, til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.
16Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslagene å gå sine egne veier,
17men han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»
18Med slike ord klarte de så vidt å hindre folk i å ofre til dem.
19Men da kom det noen jøder fra Antiokia og Ikonium. De fikk mengden over på sin side, så de steinet Paulus. Deretter slepte de ham utenfor byen og trodde han var død.
20Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag drog han med Barnabas til Derbe.
21De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia.
22De styrket disiplene, oppfordret dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»
23I hver menighet valgte de ut eldste for dem; og under bønn og faste overgav de dem til den Herre de trodde på.
24Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25De forkynte Ordet i Perge og drog så ned til Attalia.
26Derfra seilte de tilbake til Antiokia, hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgave som nå var avsluttet.
27Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte hva Gud hadde brukt dem til, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28Her ble de en lang tid sammen med disiplene.