1For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike:
2Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem!
3For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.
4De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.
5Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
6Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp.
7Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
8Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.
9Du må komme til meg så fort du kan.
10For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika, Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia.
11Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer; han er til stor hjelp for meg i tjenesten.
12Tykikus har jeg sendt til Efesos.
13Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpus, og bøkene, framfor alt pergamentrullene.
14Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger.
15Pass deg for ham du også, for han har gått hardt imot vår forkynnelse.
16Første gang jeg forsvarte min sak i retten, var det ingen som stod fram og hjalp meg. De forlot meg alle sammen – må det ikke bli tilregnet dem!
17Men Herren stod hos meg og gjorde meg sterk, for at jeg skulle fullføre forkynnelsen av budskapet, så alle folkeslag kunne få høre det. Og jeg ble reddet ut av løvens gap.
18Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.
19Hils Priska og Akvilas og alle i Onesiforos’ familie.
20Erastus ble igjen i Korint, og Trofimus lot jeg bli igjen i Milet fordi han ble syk.
21Gjør hva du kan for å komme før vinteren. Eubulus, Pudens, Linus, Klaudia og alle brødrene hilser deg.
22Herren være med din ånd! Nåden være med dere!