1Siden kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: «Vi er av samme kjøtt og blod som du.
2Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel både ut i striden og hjem igjen. Herren har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Kong David sluttet en pakt med dem der for Herrens åsyn. Og de salvet David til konge over Israel.
4David var tretti år gammel da han ble konge, og han styrte i førti år.
5I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han over hele Israel og Juda i trettitre år.
6Kongen og mennene hans drog nå til Jerusalem, mot jebusittene som bodde der i landet. Men de sa til David: «Her kommer du aldri inn! Selv blinde og lamme kan drive deg bort.» Med det mente de at der kom David aldri inn.
7Men David tok likevel Sion-borgen, som nå er Davids-byen.
8Den dagen sa David: «Hver den som feller en jebusitt – disse lamme og blinde, som hater David – og går opp gjennom vannbærersjakten, han skal være høvding og fører.» Derfor heter det: «En blind og en lam får ikke komme inn i templet.»
9David slo seg ned i borgen og kalte den Davids-byen. Han bygde rundt omkring, fra Millo og utover.
10David fikk større og større makt; for Herren, Allhærs Gud, var med ham.
11Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg tømmermenn og steinhoggere; de bygde et hus for David.
12David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel og løftet hans kongevelde høyt for sitt folk Israels skyld.
13Etter at David hadde flyttet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
14Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
15Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,
16Elisjama, Eljada og Elifelet.
17Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, drog de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og drog ned til fjellborgen.
18Filisterne kom og spredte seg utover Refa’im-dalen.
19Da bad David Herren om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp, for jeg vil gi filisterne i din vold.»
20Så drog David til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Herren har brutt igjennom fiendens rekker for meg likesom vann bryter igjennom en demning.» Derfor kalles dette stedet Ba’al-Perasim.
21Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David og mennene hans tok dem med seg.
22Men filisterne drog ut enda en gang og spredte seg i Refa’im-dalen.
23Da bad David Herren om råd, og han svarte: «Du skal ikke dra rett opp mot dem. Ta en omvei så du kommer bakenfor dem. Gå så på dem rett foran balsamtrærne.
24Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du storme fram. For da har Herren dratt ut foran deg for å slå filisterhæren.»
25David gjorde slik som Herren bød ham, og han slo filisterne og forfulgte dem fra Geba til bort imot Geser.