1Den eldste hilser den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker med en sann kjærlighet, ja, ikke bare jeg, men alle som har lært sannheten å kjenne.
2Vi gjør det, fordi sannheten bor i oss og vil være med oss til evig tid.
3Nåde, miskunn og fred fra Gud, Faderen, og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, skal være med oss – i sannhet og kjærlighet.
4Det var en stor glede for meg å se at noen av dine barn lever i sannheten, slik Faderen har befalt oss.
5Og det jeg nå ber deg om, frue, er ikke et nytt bud jeg kommer med. Det er det budet vi har hatt fra begynnelsen: Vi skal elske hverandre.
6Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge.
7For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Det er forføreren, det er Antikrist!
8Vær på vakt, så dere ikke mister det dere har vunnet med arbeidet deres, men får full lønn.
9Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen.
10Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt.
11For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.
12Jeg har ennå mye å si dere, men vil ikke gjøre det i brev. For jeg håper å komme selv og få en samtale med dere, så vår glede kan være fullkommen.
13Din utvalgte søsters barn hilser deg.