1Som hans medarbeidere formaner vi dere nå at dere ikke forgjeves tar imot Guds nåde.
2For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!
3Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet.
4I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere, med tålmodighet i vanskeligheter, nød og angst,
5under slag, fangenskap og opptøyer, i hardt arbeid, nattevåk og sult.
6Vi går fram med renhet og visdom, med overbærenhet og godhet, i Den Hellige Ånd, med kjærlighet uten svik,
7med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen til angrep og til forsvar,
8i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant,
9vi er ukjent, men kjent av alle, døende og se, vi lever! Vi blir tuktet, men ikke overgitt til døden,
10vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har intet, men eier likevel alt.
11Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte.
12Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt.
13Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!
14Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket?
15Hvordan kan Kristus og Beliar være enige? Hva forener en troende og en vantro?
16Hvordan kan Guds tempel og avgudene forlikes? For vi er den levende Guds tempel. Gud har jo sagt: Jeg vil bo og ferdes blant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.
17Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere,
18jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner ¬og døtre, sier Herren, Den Allmektige.