2 Samuel 12
1 Herren sendte Natan til David. Han gikk inn til kongen og sa: «Det bodde to menn i en by. Den ene var rik og den andre fattig.
2 Den rike hadde småfe og storfe i mengde;
3 men den fattige hadde ikke annet enn et lite lam som han hadde kjøpt. Han alte det opp, og det vokste til sammen med barna hans. Det spiste av hans mat, drakk av hans skål, lå i hans fang og var som en datter for ham.
4 En dag fikk den rike mannen besøk av en vandringsmann. Da kvidde han seg for å ta noe av sitt eget småfe eller storfe og lage i stand for vandringsmannen som var kommet til ham. Og han tok den fattiges eneste lam og laget det i stand for gjesten.»
5 David ble brennende harm på den mannen og sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal dø!
6 Og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste skånsel.»
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg fra Sauls hånd.
8 Jeg gav deg din herres hus og hans koner i din favn. Jeg gav deg både Israels- og Juda-riket. Og var det enda for lite, ville jeg ha lagt til både det ene og det andre.
9 Hvorfor har du da foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i Herrens øyne? Hetitten Uria har du drept med sverd. Du lot ammonittene drepe ham, og du tok hans kone og giftet deg med henne.
10 Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, siden du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone.
11 Så sier Herren: Jeg lar ulykke komme over deg fra din egen ætt. Jeg vil ta konene dine like for øynene på deg og gi dem til en annen mann. Han skal ligge med dem midt på lyse dagen.
12 For du har handlet i det skjulte, men jeg vil la dette skje for øynene på hele Israel midt på lyse dagen.»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan svarte: «Så har også Herren tatt bort din synd; du skal ikke dø.
14 Men fordi du ved å gjøre dette har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, skal den sønnen du har fått, ikke få leve.»
15 Så gikk Natan hjem. Herren lot en hard sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone.
16 David bad til Gud for gutten og fastet strengt. Hver gang han kom hjem, la han seg på gulvet og ble liggende der hele natten.
17 De øverste ved hoffet kom og ville få ham til å reise seg fra gulvet, men han nektet og ville heller ikke spise sammen med dem.
18 Den sjuende dagen døde gutten. Men Davids menn våget ikke å fortelle ham at gutten var død; for de sa: «Når vi snakket til ham mens gutten ennå levde, hørte han ikke på oss. Hvordan skal vi da få sagt ham at gutten er død? Han kunne gjøre noe forferdelig.»
19 Men David så at mennene hvisket seg imellom, og han skjønte at gutten var død. Han spurte mennene sine: «Er gutten død?» De svarte: «Ja, han er død.»
20 Da reiste David seg opp fra gulvet. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus, bøyde seg og tilbad. Da han kom hjem, bad han om mat. Den ble satt fram, og han spiste.
21 Mennene hans sa til ham: «Hvordan er det du bærer deg at? Mens gutten ennå levde, fastet du og gråt. Og nå da han er død, står du opp og spiser.»
22 Han svarte: «Så lenge gutten levde, fastet og gråt jeg. For jeg tenkte at Herren kanskje ville forbarme seg over meg og la gutten leve.
23 Men hvorfor skulle jeg faste nå da han er død? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg må en gang dra dit han er, men han kommer aldri tilbake til meg.»
24 David trøstet Batseba, sin kone. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fikk en sønn som hun kalte Salomo. Herren holdt av ham
25 og sendte bud med profeten Natan. Han kalte gutten Jedidja for Herrens skyld.
26 Imens gikk Joab til angrep på Rabba i Ammon, og han inntok Kongebyen.
27 Joab sendte da bud til David og meldte: «Jeg har angrepet Rabba og har inntatt Vannbyen.
28 Kall sammen resten av folket, omring byen og ta den. Ellers kommer jeg til å ta byen, og det blir jeg som får æren.»
29 Da samlet David hele hæren og drog til Rabba. Han angrep byen og inntok den.
30 Han tok kronen av hodet på kongen deres. Den var av gull og veide en talent; og det var en edelsten i den. Nå kom den på Davids hode. Han tok stort bytte i byen og førte det med seg.
31 Folket som bodde der, førte han bort. Han satte dem til å arbeide med sager, jernhakker og jernøkser og lot dem trelle ved teglovnene. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Så vendte han tilbake til Jerusalem med hele hæren.