2 Corinthians 1
1 Paulus, som etter Guds vilje er Jesu Kristi apostel, og vår bror Timoteus hilser Guds menighet i Korint og alle de hellige i hele Akaia.
2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!
4 Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
5 For likesom vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst.
6 Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle.
7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
8 Brødre, vi vil at dere skal vite om det vonde vi måtte gjennomgå i Asia. Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet.
9 Vi regnet oss alt som dødsdømte, for vi ville ikke lite på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde.
10 Men han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.
11 Og dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn.
12 Én ting kan vi rose oss av og si med god samvittighet: Vi har levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud. Vi har ikke vært ledet av rent menneskelig visdom, men av Guds nåde.
13 For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt
14 det som dere nok har forstått noe av, nemlig at dere og vi skal være stolte av hverandre på vår Herre Jesu dag, dere av oss og vi av dere.
15 I tillit til dette ville jeg reise til dere først, for at dere på nytt skulle få oppleve nåden.
16 Jeg ville besøke dere både på reisen til Makedonia og på veien tilbake derfra, og så kunne dere utruste meg for reisen til Judea.
17 Var dette uttrykk for uansvarlig vakling? Eller legger jeg mine planer ut fra menneskelige hensyn, slik at et ja fra meg samtidig er et nei?
18 Så sant Gud er trofast: Det vi sier til dere, er ikke samtidig ja og nei.
19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja.
20 For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære.
21 Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss.
22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
23 Jeg tar Gud til vitne – han som rår for mitt liv. Det er for å spare dere at jeg ennå ikke er kommet til Korint.
24 Ikke slik at vi vil herske over deres tro, for dere er jo faste i troen. Men vi er medarbeidere som vil hjelpe dere til glede.