1David tenkte med seg selv: «En dag kommer jeg likevel til å miste livet for Sauls hånd. Det beste jeg kan gjøre, er å rømme til Filisterlandet. Da vil Saul holde opp med å lete etter meg rundt omkring i hele Israel, og jeg slipper unna ham.»
2Så brøt David opp sammen med de seks hundre mann som fulgte ham, og drog over til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
3Både David og mennene hans ble boende hos Akisj i Gat, hver med sin husstand. David hadde med seg begge konene sine, Akinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, som hadde vært gift med Nabal.
4Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, holdt han opp med å lete etter ham.
5David sa til Akisj: «Dersom du ikke har noe imot meg, så la meg få bosted i en av landsbyene. Hvorfor skulle din tjener bo sammen med deg i kongebyen?»
6Samme dag lot Akisj ham få Siklag. Derfor har Siklag tilhørt Juda-kongene like til denne dag.
7Den tiden David bodde i Filisterlandet, var i alt ett år og fire måneder.
8David og mennene hans drog ofte ut på herjetokter blant gesjurittene, girsittene og amalekittene. Det var de folkene som hadde bodd i landet fra gammelt av bort imot Sjur og helt til Egypt.
9Når David herjet der i landet, lot han verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg småfe og storfe, esler og kameler og klær og kom tilbake til Akisj med det.
10Når så Akisj spurte: «Hvor har dere herjet i dag?» svarte David: «I Negev, både blant judeerne og jerakme’elittene og kenittene.»
11David lot verken mann eller kvinne bli i live så de kunne komme til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle noe om oss og si at David har gjort det og det.» Slik fór David fram så lenge han bodde i Filisterlandet.
12Men Akisj trodde David og tenkte: «Nå har han gjort seg grundig forhatt i Israel, sitt eget folk; han kommer til å være min mann for alltid.»