1Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares:
2Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn.
3Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden.
4Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner.
5Dere unge må underordne dere under de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde».
6Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne.
7Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.
8Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.
9Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser.
10En kort stund må dere nok lide; men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn.
11Makten er hans i all evighet. Amen.
12Med hjelp fra Silvanus, en bror jeg har tillit til, har jeg skrevet dette korte brevet for å rettlede dere og vitne om Guds sanne nåde. Stå fast i den!
13Menigheten i dette Babylon, den som er utvalgt sammen med dere, sender sin hilsen. Det samme gjør Markus, min sønn.
14Hils hverandre med vennekyss! Fred være med alle dere som hører Kristus til!