1Rett ut sagt: En hører om hor blant dere, og det i en form som ikke engang hedningene tåler, nemlig at en mann lever med sin fars hustru.
2Og dere er stolte! Dere burde ha kjent sorg og fått bort den som har gjort dette.
3Jeg er ikke hos dere nå, men i ånden er jeg nær, og min dom over den skyldige har jeg alt felt, som om jeg selv var til stede:
4Dere skal samles i Herren Jesu navn, og jeg skal være til stede i ånden, og vår Herre Jesu kraft er med oss.
5Da skal dette menneske overgis til Satan, slik at kroppen hans blir ødelagt, men ånden kan bli frelst på Herrens dag.
6Dere har sannelig ikke noe å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig syrer hele deigen?
7Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus.
8Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød.
9Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor.
10Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden.
11Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med.
12Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme?
13De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!