1Hiram, kongen i Tyrus, sendte noen menn til David. De kom med sedertre og hadde med seg steinhoggere og tømmermenn, som skulle bygge et hus for ham.
2David skjønte at Herren hadde stadfestet hans kongedømme; for riket hadde nådd høyt i anseelse på grunn av hans folk Israel.
3David tok seg flere koner i Jerusalem, og han fikk enda flere sønner og døtre.
4Dette er navnene på de sønnene han fikk i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
5Jibhar, Elisjua, Elpelet,
6Nogah, Nefeg, Jafia,
7Elisjama, Be’eljada og Elifelet.
8Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog de alle ut for å få tak i ham. Men David fikk greie på det og drog ut imot dem.
9Filisterne kom og spredte seg ut over Refa’im-dalen.
10Da bad David Gud om råd: «Skal jeg dra mot filisterne? Vil du gi dem i min vold?» Og Herren svarte: «Dra bare opp; jeg vil gi dem i din vold.»
11Så fór David opp til Ba’al-Perasim, og der slo han dem. Da sa han: «Gud har brutt igjennom fiendenes rekker ved min hånd likesom vann bryter igjennom en demning.» Derfor kalles dette stedet Ba’al-Perasim.
12Der etterlot filisterne gudebildene sine, og David befalte at de skulle brennes opp.
13Men filisterne drog ut enda en gang og spredte seg ut over dalen.
14Da bad David Gud om råd igjen, men han svarte: «Du skal ikke følge like etter dem, men ta en omvei så du kommer over dem midt imot bakatrærne.
15Når du hører lyden av fottrinn over tretoppene, skal du gå til kamp. For da har Gud dratt ut foran deg for å slå filisternes hær.»
16David gjorde som Gud bød ham, og han slo filisterhæren og forfulgte den fra Gibeon til Geser.
17Davids ry nådde ut til alle land, og Herren laget det så at alle folkeslag ble redde for ham.