1Kanaanearkongen som budde i Arad i Negev, fekk høyra at Israel gjekk fram på vegen til Atarim. Han gjekk til åtak på Israel og tok nokre av dei til fange.
2Då gav Israel denne lovnaden til HERREN: «Gjev du dette folket i våre hender, skal vi slå byane deira med bann og utsletta dei.»
3HERREN høyrde Israels bøn og gav kanaanearane i deira hender. Og dei slo både kanaanearane og byane deira med bann og utsletta dei. Difor fekk staden namnet Horma.
4Så braut dei opp frå Hor-fjellet og tok vegen mot Sivsjøen. For dei ville gå utanom Edom-landet. Men på vegen vart folket utolmodig
5og tok til orde mot Gud og mot Moses: «Kvifor førte de oss ut frå Egypt for å døy i ørkenen? Her finst det korkje brød eller vatn, og vi er inderleg leie av denne elendige maten.»
6Då sende HERREN serafslangar inn mellom folket. Dei beit israelittane, og mange av dei døydde.
7Folket kom til Moses og sa: «Vi synda då vi tok til orde mot HERREN og mot deg. Bed HERREN at han må ta slangane bort frå oss!» Og Moses bad for folket.
8Då sa HERREN til han: «Lag deg ein serafslange og set han på ei stong! Alle som blir bitne, skal sjå opp på han. Då skal dei leva.»
9Moses laga ein koparslange og sette han på stonga. Og når nokon vart biten av ein slange og såg på koparslangen, fekk han leva.
10Israelittane braut opp, og dei slo leir ved Obot.
11Sidan braut dei opp frå Obot og slo leir ved Ijje-Abarim i ørkenen austafor Moab.
12Derifrå drog dei vidare og slo leir i Sered-dalen.
13Derifrå braut dei opp og slo leir på den andre sida av Arnon, i den ørkenen som strekkjer seg utover frå amorittlandet. Arnon er grensa for Moab, mellom Moab og amorittane.
14Difor heiter det i «Boka om HERRENS krigar»: Vaheb i Sufa og dalane, Arnon
15og dalsida som strekkjer seg ned mot Ar og når til Moabs grense.
16Så drog dei til Beer. Det er den brønnen der HERREN sa til Moses: «Kall saman folket, så skal eg gje dei vatn!»
17Då song Israel denne songen: Du brønn, vell opp! Syng til den
18brønnen som hovdingar har grave ut, som dei fremste menn i folket har bora med septer og styrarstav. Frå ørkenen drog dei til Mattana,
19frå Mattana til Nahaliel, frå Nahaliel til Bamot
20og frå Bamot til den dalen som går gjennom Moab-høgsletta, under toppen av Pisga-fjellet, der ein kan sjå ut over øydemarka.
21Israel sende bodberarar til amorittkongen Sihon og sa:
22«Lat meg få dra gjennom landet ditt! Vi skal ikkje svinga inn på åkrar eller vinmarker og ikkje drikka vatn or brønnane. Vi skal følgja kongsvegen til vi er komne gjennom landet ditt.»
23Men Sihon gav ikkje Israel lov til å fara gjennom landet sitt. Han samla heile hæren sin og drog ut mot Israel i ørkenen. Då han kom til Jahas, gjekk han til åtak på dei.
24Men Israel slo han med sverd og tok landet hans frå Arnon til Jabbok, heilt til ammonittlandet. For langs grensa mot ammonittane var det sterke forsvarsverk.
25Alle desse byane tok Israel. Og Israel busette seg i amorittbyane, i Hesjbon og i alle landsbyane som høyrde til.
26For Hesjbon var byen til amorittkongen Sihon. Han hadde ført krig mot den førre kongen i Moab og teke frå han alt landet heilt til Arnon.
27Difor seier diktarane: Kom til Hesjbon, bygg byen opp att, gjer han urokkeleg, Sihons by!
28For eld gjekk ut frå Hesjbon, ein loge frå Sihons by, han fortærte Ar i Moab, slukte Bamot ved Arnon.
29Ve deg, du Moab! Det er ute med deg, du Kemosj-folk. Han har gjort sønene sine til flyktningar, sendt døtrene som fangeferd til amorittkongen Sihon.
30Vi skaut dei ned, Hesjbon ligg aud til Dibon. Vi herja heilt til Nofah, som ligg bortmed Medeba.
31No slo Israel seg ned i amorittlandet.
32Moses sende folk som skulle spionera i Jaser. Dei tok byane der omkring og dreiv ut amorittane som budde der.
33Så snudde dei og drog oppover til Basan. Då drog kong Og i Basan ut mot dei med heile hæren sin, og det kom til slag ved Edre'i.
34Då sa HERREN til Moses: «Ver ikkje redd han! Eg har gjeve både han og heile hæren hans og landet hans i dine hender. Du skal gjera det same med han som du gjorde med amorittkongen Sihon, som budde i Hesjbon.»
35Då slo dei han og sønene hans og heile hæren hans. Ingen overlevande vart att. Så tok dei landet i eige.