1Gud sa til Jakob: «Bryt opp, dra til Betel og slå deg ned der! Der skal du byggja eit altar for Gud, han som synte seg for deg då du rømde frå Esau, bror din.»
2Då sa Jakob til sitt hus og til alle dei som var med han: «Få bort dei framande gudane som finst hos dykk, reins dykk og skift klede!
3Vi skal bryta opp og dra til Betel! Der vil eg byggja eit altar for Gud, han som svara meg den dagen eg var i naud, og som var med meg på vegen.»
4Då gav dei Jakob alle dei framande gudane dei hadde hos seg, og ringane som dei hadde i øyra, og Jakob gøymde alt under eika som står ved Sikem.
5Då dei braut opp, kom ei redsle frå Gud over byane der omkring, så ingen sette etter sønene til Jakob.
6Jakob kom til Lus i Kanaan, det er Betel, han og alt folket som var med han.
7Der bygde han eit altar og kalla staden El-Betel, for der hadde Gud openberra seg for han då han rømde frå bror sin.
8Debora, amma til Rebekka, døydde og vart gravlagd nedanfor Betel, under eika; den kalla dei Gråteeika.
9Etter at Jakob var komen heim frå Paddan-Aram, synte Gud seg på nytt for han og velsigna han.
10Gud sa til han: «Namnet ditt er Jakob. Men no skal du ikkje lenger heita Jakob; Israel skal vera namnet ditt.» Slik fekk han namnet Israel.
11Så sa Gud til han: «Eg er Gud, Den veldige. Ver fruktbar og bli talrik! Eit folk, ja, mange folkeslag skal stamma frå deg, det skal vera kongar mellom etterkomarane dine.
12Det landet eg gav til Abraham og Isak, gjev eg deg. Til di ætt etter deg gjev eg landet.»
13Så fór Gud opp frå han, frå den staden der han hadde tala med han.
14Jakob reiste ei støtte på denne staden, ei støtte av stein. Han auste drikkoffer på steinen og slo olje over han.
15Og Jakob kalla staden der Gud hadde tala med han, Betel.
16Så tok dei ut frå Betel. Då dei endå hadde eit stykke att til Efrat, fødde Rakel eit barn. Det var ein hard fødsel.
17Medan ho låg i harde fødselsrier, sa jordmora til henne: «Ver ikkje redd! For også denne gongen får du ein son.»
18Ho var i ferd med å døy, og idet livet ebba ut, gav ho han namnet Ben-Oni. Men faren kalla han Benjamin.
19Rakel døydde og vart gravlagd ved vegen til Efrat, det er Betlehem.
20Og Jakob reiste ei steinstøtte på grava hennar. Det er gravsteinen til Rakel, som står der den dag i dag.
21Så drog Israel vidare og slo opp teltet sitt bortanfor Migdal-Eder.
22Medan Israel budde der i landet, gjekk Ruben av stad og låg med Bilha, følgjekona til far sin. Og Israel fekk vita det. Jakob hadde tolv søner.
23Sønene til Lea var Ruben, den førstefødde sonen til Jakob, Simon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon.
24Sønene til Rakel var Josef og Benjamin.
25Sønene til Bilha, slavekvinna til Rakel, var Dan og Naftali.
26Og sønene til Silpa, slavekvinna til Lea, var Gad og Asjer. Dette var dei sønene Jakob fekk i Paddan-Aram.
27Jakob kom til Isak, far sin, i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, der Abraham og Isak hadde halde til.
28Isak levde i 180 år.
29Så anda Isak ut og døydde. Han vart sameina med folket sitt, gammal og mett av dagar. Sønene hans, Esau og Jakob, gravla han.