Romans 7— NO2011BM

¹Eller forstår dere ikke, brødre, for jeg taler til dem som kjenner lov, at loven er herre over mennesket i så lang tid som det lever?

²For den kvinnen under en mann har blitt bundet ved lov til den levende mannen; og hvis mannen skulle dø har hun blitt avskaffet fra mannens lov.

³Derfor altså idet mannen er levende skal hun kalles en ekteskapsbryterske, hvis hun blir til en annen mann; og hvis mannen skulle dø, er hun fri fra loven, så at hun ikke er en ekteskapsbryterske, idet hun er blitt til en annen mann.

⁴Så at, mine brødre, også dere er blitt drept fra loven gjennom Salvedes kropp, til dere å bli til en annen, han som ble vekt opp fra døde, for at vi skal være fruktbare for gud.

⁵For da vi var i kjødet, virket de syndens lidenskaper gjennom loven i lemmene våre til å være fruktbare for døden;

⁶og nå har vi blitt avskaffet fra loven, idet vi er døde i hvilket vi ble holdt nede, så at vi skulle være slave i ånds nye vesen, og ikke i bokstavs alderdom.

⁷Hva skal vi da si? Er loven synd? La det ikke skje; Men jeg kjente ikke synden bortsett fra gjennom lov; for óg begjæret kjente jeg ikke hvis ikke loven sa, Ikke begjær;

⁸og idet synden tok anledning gjennom befalingen, virket den -fullstendig i meg all begjær. For foruten lov er synd død;

⁹og jeg levde en gang foruten lov, og idet befalingen var kommet, gjenopplivet synden, og jeg døde;

¹⁰og befalingen, det som til liv, det ble funnet til død til meg.

¹¹For synden, idet den har mottatt en anledning gjennom befalingen, bedro meg, og drepte gjennom det.

¹²Så at loven, virkelig, er hellig og befalingen hellig og rettferdig og god.

¹³Er da det gode blitt død til meg? La det ikke skje; men synden, for at den skulle vise seg synd, idet den virket-fullstendig død til meg gjennom det gode, for at synden gjennom befalingen skulle bli overgående syndig.

¹⁴For vi har visst at loven er åndelig; og jeg er kjødelig, idet jeg har blitt solgt under synden.

¹⁵For det som jeg virker-fullstendig, vet jeg ikke; for det som jeg vil, dette gjør jeg ikke; men det som jeg hater, dette gjør jeg.

¹⁶Og hvis jeg gjør dette, som jeg ikke vil, sier jeg med loven at den er vakker.

¹⁷Og nå er det ikke lenger jeg som virker-fullstendig det, men den synd som bor i meg.

¹⁸For jeg vet at det ikke bor i meg, det er i kjødet mitt, godt; for det å ville ligger nært til meg, men det å virke-fullstendig det vakre finner jeg ikke.

¹⁹For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, dette gjør jeg.

²⁰Og hvis jeg gjør dette, som jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som virker-fullstendig det, men den synd som bor i meg.

²¹Jeg finner altså loven, at idet jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nært til meg.

²²For jeg gleder meg i guds lov, i henhold til det indre menneske;

²³og jeg ser en annen lov i lemmene mine som strider mot min forstands lov, og som fører meg i fangenskap til syndens lov, den som er i lemmene mine.

²⁴Jeg elendige menneske; hvem skal redde meg fra denne dødens kropp?

²⁵Jeg gir takk til gud gjennom Jesus Salvede herren vår; altså da, jeg selv med forstanden, virkelig, er slave til guds lov, og med kjødet til synds lov.