1Hva da skal vi si Abraham (far til en (folke-)mengde), faren vår, har funnet i henhold til kjød?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han skryt, men ikke mot gud.
3For hva sier skriften, Og Abraham trodde gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet.
4Og til ham som arbeider tilregnes ikke lønnen som i henhold til nåde, men i henhold til skyld;
5og for ham som ikke arbeider, og som tror på ham som rettferdiggjør den utilbedende, troen hans tilregnes til rettferdighet.
6Akkurat som også David sier om menneskets velsignelse til ham som gud tilregner rettferdighet foruten gjerninger,
7Velsignet er de hvems lovløsheter var blitt forlatt, og hvems synder var blitt dekket over.
8Velsignet er en mann til hvem herren ikke i det hele tatt vil tilregne synd.
9Er denne velsignelsen da over omskjærelsen, eller også over forhuden? For vi sier at troen ble tilregnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Idet han var med omskjærelse, eller med forhud? Ikke med omskjærelse, men med forhud.
11Og han mottok et omskjærelses-tegn, et troens, den med forhud, rettferdighets segl, med hensyn til han å være far til alle de som tror gjennom forhud, med hensyn til at rettferdigheten også tilregnes dem;
12og far til omskjærelse for dem ikke bare av omskjærelse, men for dem som også vandrer i sporene av troen til faren vår Abraham i forhuden.
13For løftet, at han å være verdens arving, er ikke gjennom lov til Abraham eller sæden hans, men gjennom tros rettferdighet.
14For hvis de av lov er arvinger, har troen blitt tømt, og løftet har blitt avskaffet;
15for loven virker-fullstendig vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ikke overtredelse.
16På grunn av dette er det av tro, for at det kan være i henhold til nåde, for løftet å være fast for hele sæden, ikke bare for den av loven, men også for den av en tro av Abraham, som er vår alles far,
17slik det har blitt skrevet, At jeg har satt deg som en far for mange nasjoner, like overfor hvem han trodde, på gud, som gjør de døde levende, og som kaller det som ikke er som det som er.
18Som mot håp trodde i håp, for han å bli mange nasjoners far, i henhold til det som har blitt sagt, Så skal sæden din være;
19og idet han ikke var uten styrke i troen, tok han ikke i betraktning sin egen kropp allerede blitt død, idet han var om lag hundre år, og Saras (fyrstinne) livmors dødhet;
20og med hensyn til guds løfte atskilte han ikke i vantroen, men ble styrket i troen, idet han gav herlighet til gud,
21og idet han var blitt fullstendig overbevist om at det han har lovet, er han også i stand til å gjøre.
22Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet.
23Og det ble ikke bare skrevet på grunn av ham, at det ble tilregnet ham;
24men også på grunn av oss, til hvem det er i ferd med å tilregnes, til oss som tror på ham som vekte opp Jesus Herren vår fra døde,
25som ble overgitt på grunn av overtredelsene våre, og ble vekt opp på grunn av rettferdiggjørelsen vår.