1Derfor er du uten unnskyldning, o! menneske, enhver som dømmer; for i det du dømmer den andre, fordømmer du deg selv; for du som dømmer gjør det samme.
2Og vi vet at guds dom er i henhold til sannhet over dem som gjør slike ting.
3Og regner du med dette, o! menneske, som dømmer de som gjør slike ting og som gjør det samme, at du skal flykte fra guds dom?
4Eller forakter du hans rikdom på mildhet og overbærenheten og langmodigheten, idet du ikke forstår at guds mildhet leder deg til omvendelse?
5Og i henhold til hardheten din og uomvendelige hjerte oppbevarer du deg vrede til en vredes dag og guds rettferdige doms avdekking.
6Han skal gi tilbake til enhver i henhold til gjerningene hans.
7Til dem, virkelig, som i utholdenhet i god gjerning, søker herlighet og pris og ufordervelighet, eonian liv.
8Og til dem av strid, og som er ulydige, virkelig, mot sannheten, og som adlyder urettferdigheten, raseri og vrede,
9trengsel og trangt rom, til enhver menneske-sjel som virker-fullstendig det onde, både Jøde først og Hellener;
10og herlighet og pris og fred til enhver som gjør det gode, både Jøde først og Hellener;
11for det gjøres ikke forskjell på folk ved gud.
12For så mange som syndet uten lov, skal også fullstendig ødelegges uten lov; og så mange som syndet i lov, skal dømmes gjennom lov,
13for ikke hørerne av loven er rettferdige ved gud, men gjørerne av loven skal bli rettferdiggjort.
14For når nasjoner som ikke har en lov ved natur gjør de ting av loven, er disse som ikke har en lov, en lov for seg selv;
15som indikerer lovens gjerning skrevet i hjertene deres, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og beregningene imellom hverandre anklager eller også forsvarer,
16på en dag da gud skal dømme menneskenes hemmelige ting, i henhold til det gode budskapet mitt, gjennom Jesus Salvede.
17Se! du kalles en Jøde, og hviler på loven, og skryter i gud,
18og kjenner viljen, og godkjenner tingene som overgår, idet du opplæres ut av loven;
19óg er overbevist at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem i mørke,
20en oppdrager for uforstandige, en lærer for spedbarn, idet du har kunnskapens og sannhetens skikkelse i loven;
21du derfor som lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som proklamerer ikke stjel, stjeler du?
22Du som sier ikke begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr idolene, er du en tempelrøver?
23Du som skryter i lov, vanpriser du gud gjennom lovens overtredelse?
24For guds navn blasfemeres på grunn av dere blant nasjonene, slik det har blitt skrevet.
25For omskjærelse, virkelig, er til fordel hvis du gjør lov; men hvis du er en lovs overtreder, er omskjærelsen din blitt forhud.
26Hvis derfor forhuden vokter lovens rettferdige handlinger, skal slett ikke forhuden hans tilregnes med hensyn til omskjærelse?
27Og skal ikke den forhud av natur dømme, idet den fullender loven, deg som gjennom bokstav og omskjærelse er en lovs overtreder?
28For han er ikke en Jøde, den som er det i det synlige, heller ikke er det omskjærelse det i det synlige i kjød;
29men han er en Jøde, han som er det i det hemmelige, og omskjærelse er det av hjerte i ånd, ikke i bokstav; hvems ros er ikke av mennesker, men av gud.