1Og etter disse ting så jeg fire budbringere som har stått på fire hjørner av jorden, idet de holdt de fire vinder av jorden, slik at det ikke skulle blåse vind på jorden, eller på sjøen, eller på noe tre.
2Og jeg så annen budbringer gå opp fra soloppgang, som har et segl av levende gud: og han skrek med stor røst til de fire budbringerne, til hvem det ble gitt å gjøre jorden og sjøen urettferdighet,
3idet han sa, Ikke gjør jorden urettferdighet, eller sjøen, eller trærne, inntil hvilken tid vi forsegler slavene til vår gud på pannene deres.
4Og jeg hørte tallet av de som har blitt forseglet; hundre og førtifire tusen som har blitt forseglet ut av enhver stamme av sønner av Israel;
5ut av stammen til Juda, tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Ruben (se en sønn), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Gad (en tropp), tolv tusen som har blitt forseglet;
6ut av stammen til Aser (velsignet), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Naftali (brytekamp), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Manasse (glemmer), tolv tusen som har blitt forseglet;
7ut av stammen til Simeon (hører etter) tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Levi (forbindet), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Issakar (belønning), tolv tusen som har blitt forseglet;
8ut av stammen til Sebulon (opphold), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Josef (la ham tilføye), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Benjamin (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke), tolv tusen som har blitt forseglet.
9Etter disse ting så jeg, og se!, en stor flokk, som ingen var i stand til å telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tunger, som har stått framfor tronen og framfor det unge lammet som har blitt kastet omkring med hvite lange passende kapper, og palmer i hendene sine;
10og som skrek med stor røst, idet de sa, Redningen til den som sitter på tronen til vår gud, og til det unge lammet.
11Og alle budbringerne stod rundt omkring tronen og de eldre og de fire livsvesener, og de falt framfor tronen på ansiktet sitt, og tilbad gud,
12idet de sa, Amen; velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og prisen og kraften og makten til vår gud i eonenes eoner. Amen.
13Og én av de eldre svarte, idet han sa til meg, Disse som har blitt kastet omkring med de hvite lange passende kapper, hvem er de, og hvorfra kommer de?
14Og jeg har sagt til ham, Herre, du har visst. Og han sa til meg, Disse er de som kommer ut av den store trengselen, og de vasket de lange passende kappene sine, og gjorde de lange passende kappene sine hvite i blodet til det unge lammet.
15På grunn av dette er de framfor tronen til gud, og tjener ham dag og natt i templet hans; og den som sitter på tronen skal telte over dem.
16Og de skal ikke sulte mer, heller ikke skal de tørste mer, heller ikke i det hele tatt skal solen falle på dem, heller ikke noe hete;
17fordi det unge lammet blant midten av tronen skal gjete dem, og vise dem vei til levende kilder av vann, og gud skal utstryke enhver tåre fra øynene deres.