1Og etter disse ting så jeg en annen budbringer som kom ned fra himmelen, som har stor makt; og jorden ble belyst av herligheten hans.
2Og han skrek med makt, med høy røst idet han sa, Falt, falt, Babylon den store, og den er blitt et bosted for demoner, og et fengsel for enhver uren ånd og et fengsel for enhver uren fugl og enhver fugl som har blitt hatet;
3fordi alle nasjonene har drukket av vinen av raseriet av horet hennes, og kongene på jorden bedrev hor med henne, og handelsmennene på jorden ble rike av kraften til luksusen hennes.
4Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa, Gå ut fra henne folket mitt, slik at ikke dere ikke deltar sammen med syndene hennes, og slik at dere ikke mottar av katastrofene hennes;
5fordi hennes synder fulgte inntil himmelen, og gud mintes urettene hennes.
6Gi tilbake til henne som også hun gav til dere, og fordoble dobbelt til henne i henhold til gjerningene hennes; i drikkekaret som hun blandet, bland dobbelt til henne.
7Så mye som hun herliggjorde seg selv og levde luksuriøst, så mye gi henne tortur og sorg, fordi hun sa i hjertet sitt, Jeg sitter som en dronning, og er ikke enke, og sorg ser jeg ikke i det hele tatt.
8På grunn av dette, skal katastrofene hennes komme på én dag, død og sorg og hungersnød; og hun skal bli brent ned med ild; fordi mektig er herren gud som dømmer henne.
9Og kongene på jorden, de som bedrev hor med henne og levde luksuriøst, skal gråte for henne, og jamre over henne, når de ser røyken av brannen hennes,
10de har stått fra langt borte på grunn av frykten for torturen hennes, idet de sier, Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen, fordi på én time kom dommen din.
11Og handelsmennene på jorden gråter og sørger over henne, fordi ikke noen kjøper lasten deres lenger;
12last av gull, og sølv, og kostbar stein, og perle, og fint lin, og purpur, og av silke, og skarlagenrød; og ethvert sitrus tre, og ethvert kar av elfenben, og ethvert kar av kostbart tre, og kobber, og jern, og marmor,
13og kanel, og røkelse og parfymert olje, og røkelse, og vin, og olje, og fint mel, og korn, og dyr, og sauer, og hester, og vogner, og kropper, og sjeler av mennesker.
14Og frukten av begjæret til sjelen gikk bort fra deg, og alle de fete og de strålende gikk bort fra deg, og du skal ikke lenger, ikke i det hele tatt, finne dem.
15Og handelsmennene av disse ting, de som ble rike av henne, skal stå fra langt borte på grunn av frykten for torturen hennes, idet de gråter og sørger,
16og sier, Ve, ve, den store byen som har blitt kastet omkring i fint lin og purpurfarget og skarlagenrød, og som har blitt forgylt med gull og kostbar stein og perler;
17fordi på én time ble den så store rikdom lagt øde. Og enhver styrmann, og enhver folkemengde på skipene, og sjømenn, og så mange som arbeider på sjøen, stod fra langt borte,
18og skrek, idet de ser røyken av brannen hennes, idet de sa, Hva er lik den store byen?
19Og de kastet støv på hodene sine, og skrek idet de gråt og sørget, idet de sa, Ve, ve, den store byen, ved hvilken alle som har skip på sjøen ble rike ved kostbarheten hennes, fordi på én time ble hun lagt øde.
20Gled deg over henne, himmel, og de hellige utsendinger og forutsierne, fordi gud dømte dommen deres ved henne.
21Og én mektig budbringer løftet opp en stein som en stor møllestein, og kastet den i sjøen, idet han sa, På den måten med bråhast skal den store Babylon bli kastet, og ikke i det hele tatt bli funnet mer.
22Og røst av harpister og musikere og fløytespillere og trompetister skal ikke i det hele tatt bli hørt i deg mer, og enhver håndverker av ethvert håndverk skal ikke i det hele tatt bli funnet i deg mer, og røst av møllestein skal ikke i det hele tatt bli hørt i deg mer,
23og lys av lys skal ikke i det hele tatt bli vist i deg mer, og røsten av brudgom og brud skal ikke i det hele tatt bli hørt i deg mer; fordi handelsmennene dine var stormennene på jorden, fordi ved trolldommen din ble alle nasjonene ført vill.
24Og i henne ble blod av forutsiere og hellige funnet, og av alle de som har blitt slaktet på jorden.