Matthew 9— NO2011BM

¹Og da han hadde gått inn i skipet, drog han over og kom til sin egen by.

²Og se!, de frembar til ham en lam lagt på en seng; og da Jesus så troen deres sa han til den lamme, Vær ved godt mot, barn, dine synder er deg forlatt.

³Og se!, noen av de skriftlærde sa med seg selv, Denne blasfemerer.

⁴Og da Jesus så tankene deres, sa han, Hvorfor tenker dere ondskapsfullt i hjertene deres?

⁵For hva er lettere, å si, Syndene er deg forlatt; eller å si, Bli vekt opp og gå?

⁶Men for at dere skal se at menneske-sønnen har makt på jorden til å forlate synder; da sier han til den lamme, Da du er vekt opp, løft opp sengen din, og trekk deg tilbake til huset ditt.

⁷Og da han var vekt opp, gikk han bort til huset sitt.

⁸Men da flokkene så det, undret de seg, og herliggjorde gud, som hadde gitt en sådan makt til menneskene.

⁹Og da Jesus gikk bort derfra så han et menneske som satt på tollboden, kalt Matteus (gave fra YHWH), og sier til ham, Følg meg. Og da han hadde stått opp, fulgte han ham.

¹⁰Og det skjedde da han la seg tilbake i huset, og se!, mange tollere og syndige som var kommet la seg tilbake sammen med Jesus og disiplene hans.

¹¹Og da fariseerne hadde sett det, sa de til disiplene hans, Hvorfor spiser læreren deres med tollerne og de syndige?

¹²Men da Jesus hadde hørt det, sa han til dem, De som makter har ikke behov for lege, men de som har ondt.

¹³Men da dere har gått, lær hva det er, Medlidenhet vil jeg ha, og ikke offer; for jeg kom ikke for å kalle rettferdige, men syndige til omvendelse.

¹⁴Da kom Johannes' disipler nær til ham, og sa, Hvorfor faster vi og fariseerne mye, men dine disipler faster ikke?

¹⁵Og Jesus sa til dem, Brudekammerets sønner er vel ikke i stand til sørge så lenge brudgommen er blant dem? Men dager skal komme når brudgommen er løftet opp borte fra dem, og da skal de faste.

¹⁶Men ingen setter en ny tøy-lapp på et gammelt klesplagg? For dens fylde løfter opp fra klesplagget, og delingen blir verre.

¹⁷Heller ikke fyller de ny vin i gamle sekker; men hvis ikke, revnet sekkene, og vinen utøser, og sekkene vil bli fullstendig ødelagt; men de fyller ny vin i nye sekker, og begge bevares.

¹⁸Mens han talte dette til dem, se!, en fører, da han var kommet, tilbad ham, og sa, At datteren min døde nå; men da du har kommet, pålegg hånden din på henne, og hun vil leve.

¹⁹Og da Jesus var vekt opp, fulgte han og disiplene hans ham.

²⁰Og se!, en kvinne som hadde hatt blødning i tolv år, da hun hadde komme nær bak, berørte kanten av klesplagget hans.

²¹For hun sa til seg selv, Hvis jeg bare får berøre klesplagget hans, blir jeg reddet.

²²Men da Jesus hadde vendt om og sett henne, sa han, Vær ved godt mot, datter; troen din har reddet deg. Og kvinnen var reddet fra denne timen.

²³Og da Jesus var kommet til førerens hus, og sett fløytespillerne og flokken som laget oppstyr,

²⁴sier han til dem, Trekk dere tilbake, for piken er ikke død, men sover. Og de utlo ham.

²⁵Men da flokken var utkastet, da han hadde gått inn, grep han hånden hennes, og vekte opp piken.

²⁶Og ryktet om dette gikk ut i hele dette landet.

²⁷Og da Jesus gikk bort derfra, fulgte to blinde ham, som skrek og sa, Ha medlidenhet med oss, Davids sønn.

²⁸Og da han var kommet til huset, kom de blinde nær ham, og Jesus sier til dem, Tror dere at jeg er i stand til å gjøre dette? De sier til ham, Ja, herre.

²⁹Da berørte han øynene deres, og sa, La det skje dere i henhold til troen deres.

³⁰Og deres øyne ble åpnet; og Jesus påbydde dem strengt, og sa, Se, at ingen får vite om det.

³¹Men de, da de hadde gått ut, bekjentgjorde ham i hele dette landet.

³²Og da de hadde gått ut, se!, frembar de til ham et stumt menneske som var demonbesatt.

³³Og da demonen var blitt utkastet, talte den stumme; og flokkene undrer seg, og sa, Aldri viste det seg på den måten i Israel.

³⁴Men fariseerne sa, Ved demonenes fører kaster han ut demonene.

³⁵Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, og lærte bort i synagogene deres, og proklamerte kongerikets gode budskap, og helbredet enhver sykdom og enhver utmattelse blant folket.

³⁶Men da han hadde sett flokkene, hadde han medfølelse med dem, fordi de var blitt utmattet og kastet liksom sauer som ikke har gjeter.

³⁷Da sier han til disiplene sine, Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få;

³⁸be derfor høstens herre, at han bringer ut arbeidere til høsten sin.