Matthew 15— NO2011BM

¹Da kom skriftlærde og fariseere, de fra Jerusalem, nær til Jesus, og sa,

²Hvorfor overtreder disiplene dine de eldres overlevering? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.

³Men da han svarte, sa han til dem, Hvorfor overtreder også dere guds befaling på grunn av deres overlevering?

⁴For gud befalte, og sa, Pris din far og din mor; og den som taler ondt om far eller mor, la ham dø ved død.

⁵Men dere sier, Hvem enn som skulle si til faren eller moren, Det er en gave, hva enn du hadde til fordel ved meg, og han skulle ikke i det hele tatt prise faren sin eller moren sin;

⁶og dere ugyldiggjør guds befaling på grunn av overleveringen deres.

⁷Hyklere, godt forutsa Jesaja om dere, da han sa,

⁸Dette folket nærmer seg meg med munnen sin, og med leppene priser det meg; men hjertet deres er på avstand fra meg.

⁹Men nytteløst tilber de meg, da de lærer bort undervisning som er menneskers bud.

¹⁰Og da han hadde tilkalt flokken, sa han til dem, Hør og forstå.

¹¹Ikke det som er gått inn i munnen gjør mennesket urent, men det som er dratt ut av munnen, dette gjør mennesket urent.

¹²Da disiplene hans var kommet nær, sa de til ham, Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet?

¹³Men da han svarte, sa han, Enhver plante som ikke den himmelske faren min plantet, skal rykkes opp med rot.

¹⁴Forlat dem, de er blindes blinde veiledere; men hvis en blind viser vei til en blind, vil begge falle i en grøft.

¹⁵Og da svarte Peter, og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen.

¹⁶Og Jesus sa, Er dere også fremdeles uforstandige?

¹⁷Forstår dere ikke enda at alt som er gått inn i munnen gir rom til buken, og utkastes til do?

¹⁸Men det som drar ut av munnen går ut av hjertet, og disse gjør mennesket urent.

¹⁹For ut av hjertet går ut ondskapsfulle resonneringer, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, blasfemi.

²⁰Disse er det som gjør mennesket urent; men det å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²¹Og da Jesus hadde gått ut derfra, trakk han seg tilbake til Tyrus' og Sidons del.

²²Og se!, en kanaanittisk kvinne, da hun hadde gått ut fra disse grensene ropte hun til ham og sier, Ha medlidenhet over meg, herre, Davids sønn, min datter er ondt demonbesatt.

²³Men han svarte henne ikke et ord. Og da disiplene hans var kommet nær, spurte de ham og sa, Fraløs henne, fordi hun skriker etter oss;

²⁴Men da han svarte, sa han, Jeg ble ikke utsendt bortsett fra til de fullstendig ødelagte sauene av Israels hus.

²⁵Da hun var kommet, tilber hun ham, og sier, Herre, hjelp meg.

²⁶Men da han svarte, sa han, Det er ikke godt å ta barnas brød og kaste det til valpene.

²⁷Og hun sa, Ja, herre; for også valpene spiser av smulene som faller fra deres herrers bord.

²⁸Da han svarte, sa Jesus til henne, O! Kvinne, stor er din tro; la det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra denne timen.

²⁹Og da Jesus hadde dratt bort derfra, kom han til Galilea-sjøen; og da han hadde gått opp i berget, satte han seg der.

³⁰Og store flokker kom nær til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, forkrøplede, og mange andre, og de kastet dem for Jesu føtter; og han helbredet dem;

³¹så at flokkene undret seg, da de så stumme tale, forkrøplede friske, haltende gå, og blinde se; og de herliggjorde Israels gud.

³²Da Jesus hadde tilkalt disiplene sine, sa han, Jeg har medfølelse med flokken, fordi de er ytterligere hos meg nå i tre dager, og har ikke noe å spise; og fraløse dem fastende vil jeg ikke, for at de ikke skal utmattes på veien.

³³Og disiplene hans sier til ham, Hvorfra, til oss, i en ørken, så mange brød, så at å mette en så stor flokk?

³⁴Og Jesus sier til dem, Hvor mange brød har dere? Og de sa, Sju, og noen få små fisk.

³⁵Og han kommanderte flokkene å falle tilbake på jorden;

³⁶og da han hadde tatt de sju brød og fiskene, hadde gitt takk, brøt han, og gav disiplene sine, og disiplene til flokken.

³⁷Og alle spiste, og ble mette; og de løftet opp det overflodige av stykkene, sju kurver fulle.

³⁸Og de som spiste var omkring fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

³⁹Og da han hadde fraløst flokkene, gikk han inn i skipet, og kom til Magdalas (en borg) grenser.