Mark 8— NO2011BM

¹I de dager idet det var en meget stor flokk, og idet de ikke hadde noe de kunne spise, da Jesus hadde tilkalt disiplene sine, sier han til dem,

²Jeg har medfølelse for flokken; fordi allerede i tre dager ble de ytterligere hos meg, og de har ikke noe de kunne spise;

³og hvis jeg skulle fraløse dem fastende til sine hus, skal de bli utmattet på veien; for noen av dem har kommet fra langt borte.

⁴Og disiplene hans svarte ham, Hvorfra skal noen være i stand her til å mette dem med brød i ørkenen?

⁵Og han spurte dem, Hvor mange brød har dere? Og de sa, Sju.

⁶Og han påbydde flokken å falle tilbake på jorden; og da han hadde mottatt de sju brød, da han hadde gitt takk, brøt han og gav til disiplene sine, for at de skulle legge frem; og de la frem for flokken.

⁷Og de hadde få små fisk; og da han hadde velsignet, sa han å legge frem også dem.

⁸Og de spiste og ble mettet, og de løftet opp overfloder av stykkene, sju kurver.

⁹Og de som spiste var omkring fire tusen; og han fraløste dem.

¹⁰Og straks da han hadde gått inn i skipet med disiplene sine, kom han til delene av Dalmanuta (sakte ild).

¹¹Og fariseerne gikk ut og begynte å diskutere med ham, idet de søkte ved ham et tegn fra himmelen, idet de prøvde ham.

¹²Og da han hadde sukket dypt i ånden sin, sier han, Hvorfor søker denne generasjonen etter et tegn? Amen sier jeg dere, hvis det skal bli gitt denne generasjonen et tegn.

¹³Og idet han hadde forlatt dem, idet han igjen hadde gått inn i skipet, gikk han bort til den andre siden.

¹⁴Og de glemte å ta brød, og bortsett fra ett brød, hadde de ikke noe med seg i skipet.

¹⁵Og han påla dem, idet han sa, Se, se til for Fariseernes surdeig og Herodes' surdeig.

¹⁶Og de resonnerte med hverandre, idet de sa, Fordi vi ikke har brød.

¹⁷Og idet Jesus hadde visst, sier han til dem, Hvorfor resonnerer dere at fordi dere ikke har brød? Forstår dere ikke enda, skjønner dere heller ikke? Har dere fremdeles hjertene deres forsteinet?

¹⁸Idet dere har øyer, ser dere ikke? Og idet dere har ører, hører dere ikke? Og minnes dere ikke?

¹⁹Da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange fulle kurver av stykker løftet dere opp? De sier til ham, Tolv.

²⁰Og da de sju til de fire tusen, hvor mange kurver med fylder av stykkene løftet dere opp? Og de sa, Sju.

²¹Og han sa til dem, Hvordan forstår dere ikke?

²²Og han kommer til Betsaida; og de fører en blind til ham, og bønnfaller ham at han skulle berøre ham.

²³Og idet han hadde grepet den blindes hånd, ledet han ham ut av landsbyen, og da han hadde spyttet inn i øyene hans, og idet han påla hendene på ham, spurte han ham om han så noe.

²⁴Og da han hadde sett opp, sa han, Jeg ser menneskene, fordi jeg ser dem som trær som går.

²⁵Så påla han igjen hendene på øyene hans, og gjorde ham til å se opp. Og han ble gjenopprettet, og han så klart på absolutt alle.

²⁶Og han utsendte ham til huset hans, idet han sa, Heller ikke til landsbyen skal du gå inn, heller ikke skal du si det til noen i landsbyen.

²⁷Og Jesus og disiplene hans gikk ut til landsbyene av Cæsarea (strengt) av Filip; og på veien spurte han disiplene sine, idet han sa til dem, Hvem sier menneskene meg å være?

²⁸Og de svarte, Johannes døperen; og andre Elias; og andre én av forutsierne.

²⁹Og han sier til dem, Og dere, hvem sier dere meg å være? Og da Peter svarte, sa han til ham, Du er den salvede.

³⁰Og han irettesatte dem for at de skulle si til ingen om ham.

³¹Og han begynte å lære dem at menneskets sønn må lide mange ting, og bli ikke godkjent av de eldre og yppersteprester og skriftlærde, og å bli drept, og etter tre dager stå opp;

³²Og med fritalenhet talte han ordet. Og idet Peter hadde tatt han til seg, begynte han å irettesette ham.

³³Men idet han hadde blitt vendt om og sett disiplene sine, irettesatte han Peter, idet han sa, Trekk deg tilbake bak meg, satan; fordi du tenker ikke på de ting av gud, men de ting av menneskene.

³⁴Og da han hadde tilkalt flokken med disiplene sine, sa han til dem, Hvem som helst som vil komme etter meg, ham fullstendig fornekte seg selv, og løfte opp korset sitt, og følge meg.

³⁵For hvem enn som skulle ville redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som skulle fullstendig ødelegge sjelen sin på grunn av meg og det gode budskapet, denne skal redde den.

³⁶For hva skal det være til fordel for et menneske hvis han skulle vinne hele verden og lide tap på sjelen sin?

³⁷Eller hva skal et menneske gi i bytte for sjelen sin?

³⁸For hvem enn som skulle skamme seg av meg og mine ord i denne generasjonen, den ekteskapsbrytende og syndige, ham skal også menneskets sønn skamme seg av når han skal komme i herligheten av faren sin med de hellige budbringerne.