1Begynnelsen av det gode budskap om Jesus (YHWH er redning) salvede, guds sønn;
2som det har blitt skrevet i forutsierne, Se!, jeg utsender budbringeren min før ditt ansikt, han skal fullstendig klargjøre veien din framfor deg.
3En røst av en som roper i ørkenen, Forbered herrens vei, gjør stiene hans rette.
4Johannes (YHWH er en nådig giver) kom idet han døpte i ørkenen, og proklamerte omvendelses dåp til synders forlatelse.
5Og hele Judeas (han skal bli roset) landområde dro ut til ham, og Jerusalemmerne, og alle ble døpt i Jordans (den som går ned) elv av ham, idet de bekjente syndene sine.
6Og Johannes var ikledd hår av kamel, og et belte av skinn omkring hoften sin, og spiste gresshopper og vill honning.
7Og han proklamerte idet han sa, Det kommer en mektigere enn meg etter meg, av hvem jeg ikke er tilstrekkelig, da jeg hadde bøyet meg, å løsne reimene av sandalene hans,
8jeg, virkelig, døpte dere i vann, men han skal døpe dere i hellig ånd.
9Og det skjedde i de dagene, Jesus kom fra Nasaret (den bevoktede) av Galilea (rundreise), og ble døpt av Johannes inntil Jordan.
10Og straks idet han gikk opp av vannet, så han himlene idet de ble delt, og ånden liksom en due idet den kom ned på ham;
11og en røst kom ut av himlene, Du er sønnen min, den elskede, i hvem jeg hadde velbehag i.
12Og straks bringer ånden ham ut til ørkenen.
13Og han var der i ørkenen førti dager, idet han ble prøvd av satan (anklager), og han var blant dyrene; og budbringerne tjente ham.
14Og etter Johannes ble overgitt kom Jesus til Galilea, idet han proklamerte det gode budskap om guds kongerike;
15og sa, At tiden har blitt fullført, og guds kongerike har kommet nær; omvend dere og tro på det gode budskapet.
16Og idet han gikk ved Galileas sjø så han Simon (som hører) og Andreas (mandig), broren hans, idet de kastet garn i sjøen; for de var fiskere;
17og Jesus sa til dem, Kom etter meg, og jeg skal gjøre dere til å bli fiskere av mennesker.
18Og straks, idet de hadde forlatt garnene sine, fulgte de ham.
19Og idet han hadde gått litt forover derfra, så han Jakob (fortrenger) han av Sebedeus (min gave), og Johannes, broren hans, og de var i skipet idet de fullstendig fullførte garnene.
20Og straks kalte han dem; og idet de hadde forlatt faren deres Sebedeus i skipet med de som arbeider for lønn, gikk de bort etter ham.
21Og de gikk inn til Kapernaum (landsby av komfort); og straks, på sabbatene, idet han hadde gått inn til synagogen, lærte han bort.
22Og de ble forbauset over læren hans; for han lærte dem som en som hadde makt, og ikke som de skriftlærde.
23Og det var i synagogen deres et menneske med en uren ånd, og han skrek ut,
24idet han sa, Aha! Hva til oss og til deg, Jesus en Nasareer (en avdelt)? Kom du for å fullstendig ødelegge oss? Jeg har kjent deg, hvem du er, guds hellige.
25Og Jesus irettesatte ham, idet han sa, Vær stille, og gå ut av ham.
26Og da den urene ånden hadde rystet ham, og skreket med høy røst, gikk han ut av ham.
27Og de ble alle forbauset, så at å diskutere mot hverandre, idet de sa, Hva er dette? Hva er denne nye læren, at han befaler i henhold til makt også de urene åndene, og de adlyder ham?
28Og ryktet hans gikk ut straks til hele området omkring Galilea.
29Og straks idet han hadde gått ut av synagogen, kom de inn i Simons og Andreas' hus, med Jakob og Johannes.
30Og Simons svigermor lå ned idet hun hadde feber; og straks taler de til ham om henne.
31Og idet han hadde kommet nær vekket han henne opp, da han hadde grepet hånden hennes, og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
32Og idet kveld hadde kommet, når solen gikk ned, førte de til ham alle de som hadde ondt og de demonbesatte;
33og hele byen hadde blitt samlet mot døren.
34Og han helbredet mange som hadde ondt ved forskjellige sykdommer, og han utkastet mange demoner, og tillot ikke demonene å tale, fordi de kjente ham.
35Og idet han hadde stått opp meget tidlig om natten ved daggry, gikk han ut og gikk bort til et øde sted og der bad han.
36Og Simon og de med ham fulgte etter ham;
37Og idet de hadde funnet ham, sier de til ham, At alle søker deg.
38Og han sier til dem, Vi kan lede til de neste landsbyer, for at jeg skulle proklamere også der; for til dette har jeg gått ut.
39Og han proklamerte i synagogene deres i hele Galilea, og utkastet demonene.
40Og en spedalsk kommer mot ham, idet han bønnfaller ham og kneler for ham, og sier til ham, At hvis du vil, var du i stand til å rense meg.
41Og Jesus idet han hadde medfølelse med ham, da han hadde utstrukket hånden, berørte han ham, og sier til ham, Jeg vil, bli renset.
42Og idet han hadde talt dette, gikk spedalskheten straks bort fra ham, og han ble renset.
43Og idet han hadde påbydd ham strengt, brakte han ham straks ut,
44og sier til ham, Se, du skulle si ingenting til noen; men trekk deg tilbake, vis deg selv for presten, og frembær for renselsen de ting Moses (trekker ut) påbydde, til vitnesbyrd for dem.
45Og idet han hadde gått ut, begynte han å proklamere mye og å bekjentgjøre ordet, så at han ikke lenger var i stand til å gå inn synlig til en by; men han var utenfor på øde steder, og de kom til ham fra overalt.