Luke 7— NO2011BM

¹Og da han hadde fullført alle ordene sine for folkets hørsel, gikk han inn i Kapernaum.

²Og en viss centurions slave, som var ham prisverdig, hadde det ondt og var i ferd med å dø.

³Og da han hadde hørt om Jesus, utsendte han jødenes eldre til ham, idet han spurte ham for at han kunne komme å redde slaven sin gjennom.

⁴Og de, da de hadde kommet til Jesus, bønnfalte ham med iver, idet de sa, At han er verdig til hvem du skal legge frem dette;

⁵for han elsker nasjonen vår og han bygget synagogen til oss.

⁶Og Jesus gikk med dem; og nå da han ikke er langt borte fra huset, sendte centurionen venner til ham, idet han sa til ham, Herre, ikke plag deg selv, for jeg er ikke tilstrekkelig slik at du skulle gå inn under taket mitt;

⁷derfor anså jeg heller ikke meg selv som verdig til å komme til deg; men si i et ord, og tjeneren min skal bli helbredet.

⁸For jeg også er et menneske fastsatt under makt, idet jeg har soldater under meg selv, og jeg sier til denne, Gå, og han går; og til en annen, Kom, og han kommer; og til slaven min, Gjør dette, og han gjør det.

⁹Og da Jesus hadde hørt dette, undret han seg over ham; og da han hadde snudd seg mot flokken som fulgte ham, sa han, Jeg sier til dere, ikke engang i Israel fant jeg en så stor tro.

¹⁰Og de som var sendt, da de hadde vendt tilbake til huset, fant den slaven som var uten styrke frisk.

¹¹Og det skjedde på den neste dag, han gikk til en by kalt Nain (skjønnhet), og tilstrekkelig av disiplene hans gikk med ham, og en stor flokk.

¹²Og da han kom nær byens port, da, se!, en som hadde dødd ble båret ut, en enbåren sønn til moren hans, og hun var en enke; og en tilstrekkelig flokk fra byen var med henne.

¹³Og da herren hadde sett henne, hadde han medfølelse med henne og sa til henne, Ikke gråt.

¹⁴Og da han hadde kommet nær, berørte han likkisten; og de som bar den stod stille; og han sa, Unge mann, til deg sier jeg, Bli vekt opp.

¹⁵Og den døde satte seg opp og begynte å snakke; og han gav ham til moren hans.

¹⁶Og frykt tok absolutt alle, og de herliggjorde gud, idet de sa, At en stor forutsier har blitt vekket opp blant oss, og, At gud besøkte folket sitt.

¹⁷Og ordet om dette gikk ut i hele Judea angående ham, og i hele området omkring.

¹⁸Og Johannes' disipler fortalte ham om alle disse ting.

¹⁹Og da Johannes hadde tilkalt visse to av disiplene sine, sendte han til Jesus, idet han sa, Er du den som kommer eller skal vi vente på en annen?

²⁰Og da de hadde kommet til ham, sa mennene, Johannes Døperen har utsendt oss til deg, idet han sier, Er du den som kommer eller skal vi vente på en annen?

²¹Og i den samme timen helbredet han mange fra sykdommer og plager og ondskapsfulle ånder, og til mange blinde benådet han å se.

²²Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Da dere har gått, fortell til Johannes hva dere så og hørte; at blinde ser, haltende går, spedalske renses, døve hører, døde vekkes opp, fattige forkynnes godt budskap;

²³og velsignet er den, hvem enn som ikke støtes ved meg.

²⁴Og da Johannes' budbringere hadde gått bort, begynte han å si til flokkene angående Johannes, Hva har dere gått ut til ørkenen for å se? Et rør rystet av vind?

²⁵Men hva har dere gått ut for å se? Et menneske overtrukket i fine klesplagg? Se!, de i herlig kledning og som lever i utsvevelse er i de kongelige palassene.

²⁶Men hva har dere gått ut for å se? En forutsier? Ja, jeg sier dere, og mer i overflod enn en forutsier.

²⁷Dette er han, angående hvem det har blitt skrevet, Se!, jeg utsender budbringeren min før ditt ansikt, hvilken skal fullstendig klargjøre veien din framfor deg.

²⁸For jeg sier til dere, det er ingen større forutsier blant dem som er født av kvinner enn Johannes døperen; og den mindre i guds kongerike er større enn han.

²⁹Og da hele folket, og tollerne, hadde hørt, rettferdiggjorde de gud, idet de hadde blitt døpt med Johannes' dåp;

³⁰men fariseerne og de lovkyndige tilsidesatte guds råd for seg selv, idet de ikke hadde blitt døpt av ham.

³¹Og herren sa, Hva skal jeg da sammenlikne denne generasjons mennesker med? Og hva er de lik?

³²De er lik barn som sitter på markedsplassen, og som tilkaller hverandre og sier, Vi fløytet for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere gråt ikke.

³³For Johannes døperen kom idet han verken spiste brød, eller drakk vin, og dere sier, Han har en demon.

³⁴Menneske-sønnen kom idet han spiste og drakk, og dere sier, Se!, en storeter og vindrikker menneske, tolleres og syndiges venn.

³⁵Og visdommen ble rettferdiggjort av alle barna sine.

³⁶Og en viss en av fariseerne spurte ham for at han kunne spise med ham; og da han hadde gått inn i fariseerens hus, bøyde han seg tilbake.

³⁷Og se!, en kvinne i byen som var syndig, da hun hadde fått vite at han ligger tilbake i fariseerens hus, da hun hadde brakt en alabastkrukke med parfymert olje,

³⁸og da hun hadde stått ved føttene hans, bak, idet hun gråt, begynte hun å regne tårer på føttene hans, og tørket med hårene fra sitt hode, og kysset lidenskapelig føttene hans, og salvet med den parfymerte oljen.

³⁹Og da fariseeren, som kalte ham, hadde sett, talte han i seg selv, idet han sa, Hvis denne var en forutsier, ville han jo visst hvem og hva slag, kvinnen som berører ham, er, at hun er syndig.

⁴⁰Og idet Jesus svarte, sa han til ham, Simon, jeg har noe å si til deg. Og han sier, Lærer, si det.

⁴¹Det var to lån-skyldnere til en viss utlåner; den ene skyldte fem hundre denarer (en denar = en dagslønn, ca 250kr), og den andre femti.

⁴²Og da de ikke hadde å gi tilbake, benådet han begge; hvem da av dem, sier du, skal elske ham mere?

⁴³Og idet Simon svarte, sa han, Jeg antar at til hvem han benådet det mere. Og han sa til ham, Du dømte riktig.

⁴⁴Og da han hadde snudd seg mot kvinnen, sa han til Simon, Ser du denne kvinnen? Jeg gikk inn i ditt hus, vann til føttene mine gav du ikke; men denne regnet med tårene på føttene mine, og tørket med hårene på hodet hennes.

⁴⁵Du gav meg ikke et kyss; men denne fra jeg gikk inn sluttet ikke med å kysse lidenskapelig mine føtter.

⁴⁶Du salvet ikke hodet mitt med olje; men denne salvet føttene mine med parfymert olje.

⁴⁷Av denne grunn sier jeg til deg, hennes mange synder har blitt forlatt, fordi hun elsket mye; men til hvem lite er forlatt, elsker lite.

⁴⁸Og han sa til henne, Dine synder har blitt forlatt.

⁴⁹Og de som var lagt tilbake sammen med ham begynte å si blant seg selv, Hvem er denne som også forlater synder?

⁵⁰Og han sa til kvinnen, Troen din har reddet deg; gå i fred.