Luke 5
1 Og det skjedde i det flokken la seg på ham for å høre guds ord, og idet han har stått ved Gennesaret-sjøen;
2 og han så to skip som har stått ved sjøen; og fiskerne, som hadde gått ut fra dem, vasket av garnene.
3 Og idet han hadde gått inn i én av skipene, som var Simons, spurte han ham å legge ut litt fra land; og da han hadde satt seg ned, lærte han flokkene ut fra skipet.
4 Og da han stoppet å tale, sa han til Simon, Legg ut på dypet og fir ned garnene deres for fangst.
5 Og idet Simon svarte, sa han til ham, Mester, idet vi arbeidet hardt gjennom hele natten, mottok vi ingenting; men på ditt ord skal jeg fire ned garnet.
6 Og idet de hadde gjort dette, stengte de sammen en stor fiske-mengde; og garnet deres ble revet i stykker.
7 Og de gav tegn til deltakerne, de i den andre båten, at idet de hadde kommet, å motta sammen med dem; og de kom og fylte begge skipene, så at de holdt på å synke.
8 Og da Simon Peter (en klippe eller en stein) hadde sett, falt han ned foran Jesu knær, idet han sa, Gå bort fra meg, fordi jeg er en syndig mann, herre.
9 For forbauselse omfattet ham og alle de med ham, over fiske-fangsten som de mottok;
10 og på liknende måte også Jakob (fortrenger) og Johannes, Sebedeus' (min gave) sønner, som var deltakere med Simon. Og Jesus sa til Simon, Ikke frykt; fra dette nå, skal du fange mennesker i live.
11 Og da de hadde brakt skipene til land, idet de hadde forlatt absolutt alt, fulgte de ham.
12 Og det skjedde i det han var i én av byene, og se!, en mann full av spedalskhet; og da han hadde sett Jesus, idet han hadde falt på sitt ansikt, bad han ham innstendig, idet han sa, Herre, hvis du vil; er du i stand til å rense meg.
13 Og da han hadde utstrukket hånden, berørte han ham, idet han hadde sagt, Jeg vil, bli renset. Og straks gikk spedalskheten bort fra ham.
14 Og han befalte ham å si det til ingen; men idet du har gått bort, vis deg selv for presten, og frembær angående renselsen din, slik Moses påbydde, til et vitnesbyrd for dem.
15 Og ordet om ham gikk omkring mere; og store flokker kom sammen for å høre, og å bli helbredet av ham fra styrkeløshetene sine;
16 og han gikk avsides til de øde stedene og bad.
17 Og det skjedde på én av dagene da han lærte bort, og der satt fariseere (separatist) og lovlærere, som var kommet ut av enhver Galileas og Judeas landsby og Jerusalem; og herrens kraft var der for å helbrede dem.
18 Og se!, menn som bar et menneske på en seng som har blitt lam, og de søkte å bringe ham inn og legge ham framfor ham;
19 og da de ikke fant gjennom hva slags vei de kunne bringe ham inn på grunn av flokken, da de hadde gått opp på hustaket, senket de ham ned med sengen, gjennom taksteinene, til midten framfor Jesus.
20 Og da han hadde sett troen deres, sa han til ham, Menneske, syndene dine er deg blitt forlatt.
21 Og de skriftlærde og fariseerne begynte å resonnere, idet de sa, Hvem er denne som taler blasfemier? Hvem er i stand til å forlate synder, bortsett fra gud alene?
22 Og da Jesus hadde gjenkjent resonneringene deres, svarte han idet han sa til dem, Hva resonnerer dere i hjertene deres?
23 Hva er lettere, å si, Syndene dine er deg blitt forlatt, eller å si, Bli vekt opp og gå?
24 Og for at dere skal vite at menneske-sønnen har makt på jorden til å forlate synder, sa han til den som var lam, Jeg sier deg, bli vekt opp og gå til huset ditt idet du har løftet opp sengen din.
25 Og da han straks hadde stått opp framfor dem, da han hadde løftet opp den som han lå ned på, gikk han bort til huset sitt, idet han herliggjorde gud.
26 Og ekstase tok absolutt alle, og de herliggjorde gud, og ble fylt av frykt, og sa, At vi så paradoksale ting i dag.
27 Og etter disse ting gikk han ut, og så en toller, ved navn Levi, som satt på tollboden, og sa til ham, Følg meg.
28 Og da han hadde etterlatt absolutt alt, da han hadde stått opp, fulgte han ham.
29 Og Levi gjorde et stort selskap for ham i huset sitt, og det var en stor flokk tollere og andre som lå ned med dem.
30 Og deres skriftlærde og deres fariseere knurret mot disiplene hans, idet de sa, Hvorfor spiser og drikker dere med tollere og syndige?
31 Og idet Jesus svarte, sa han til dem, De som er friske har ikke behov for lege, men de som har ondt.
32 Jeg kom ikke for å kalle rettferdige, men syndige til omvendelse.
33 Og de sa til ham, Hvorfor faster Johannes' disipler ofte og gjør begjæringer, på liknende måte også fariseernes, men dine spiser og drikker?
34 Og han sa til dem, Dere er vel ikke i stand til å få brudekammerets sønner, i det brudgommen er med dem, til å faste?
35 Men dager skal komme, og, når brudgommen blir løftet opp bort fra dem, da skal de faste i de dagene.
36 Og han sa også en lignelse til dem, At ingen setter en lapp av et nytt klesplagg på et gammelt klesplagg; ellers deler også det nye og lappen fra det nye er ikke enig med det gamle.
37 Og ingen fyller ny vin i gamle sekker; ellers vil den nye vinen revne sekkene, og den selv vil utøses, og sekkene vil fullstendig ødelegges;
38 men ny vin må fylles i nye sekker, og begge bevares.
39 Og ingen som har drukket gammel, vil straks ha ny; for han sier, Den gamle er mildere.