1Men på den første av sabbatene kom Maria Magdalena ved daggry idet det fremdeles var mørkt til graven, og hun så steinen som har blitt løftet opp fra graven.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem, De løftet opp herren ut av graven, og vi har ikke visst hvor de la ham.
3Da gikk Peter og den andre disippelen ut, og kom til graven.
4Og de to løp sammen; og den andre disippelen løp fram hurtigere enn Peter, og kom først til graven,
5og da han hadde lent seg over så han linbandasjene som lå, virkelig, selv om han ikke gikk inn.
6Da kom Simon Peter som fulgte ham, og han gikk inn i graven, og så linbandasjene som lå,
7og svetteduken som var på hodet hans, som ikke lå med linbandasjene, men foruten idet den har blitt rullet inn på ett sted.
8Derfor, da gikk også den andre disippelen inn, som først hadde kommet til graven, og han så og trodde;
9for ikke enda visste de skriften, at han måtte stå opp fra døde.
10Da gikk disiplene bort igjen til seg selv.
11Men Maria stod utenfor ved graven idet hun gråt. Da når hun gråt, lente hun seg over inn i graven,
12og så to budbringere i hvitt som satt, én ved hodet og én ved føttene, hvor kroppen til Jesus hadde ligget.
13Og de sa til henne, Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem, Fordi de løftet opp herren min, og jeg har ikke visst hvor de la ham.
14Og idet hun hadde sagt disse ting snudde hun seg tilbake, og så Jesus som stod; og hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sa til henne, Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Idet hun mente at det var gartneren sa hun til ham, Herre, hvis du bar ham, si meg hvor du la ham; og jeg skal løfte ham opp.
16Jesus sa til henne, Maria. Idet hun hadde blitt snudd, sa hun til ham, Rabboni (lærer); som blir sagt, lærer.
17Jesus sier til henne, Ikke berør meg, for jeg har ikke enda gått opp til faderen min; men gå til brødrene mine, og si til dem, Jeg går opp til faderen min og deres far, og min gud og deres gud.
18Maria Magdalena kom idet hun fortalte disiplene at hun har sett herren, og at han sa disse ting til henne.
19Da idet det var kveld på den dagen, den første av sabbatene, og idet dørene har blitt stengte hvor disiplene var brakt sammen, på grunn av frykten for Jødene, kom Jesus og stod i midten, og sa til dem, Fred til dere.
20Og idet han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da gledet disiplene seg idet de hadde sett herren.
21Da sa Jesus til dem igjen, Fred til dere; slik faderen har utsendt meg, sender også jeg dere.
22Og idet han hadde sagt dette, pustet han på dem og sa til dem, Motta hellig ånd.
23Av enn noen dere skulle forlate syndene, blir de forlatt dem; av enn noen dere skulle holde, har de blitt holdt.
24Men Tomas, én av de tolv, som blir kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25Da sa de andre disiplene til ham, Vi har sett herren. Men han sa til dem, Hvis ikke jeg ser merket av naglene i hendene hans, og stikker fingeren min inn i merket av naglene; og stikker hånden min inn i siden hans, skal jeg ikke i det hele tatt tro.
26Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Tomas med dem. Jesus kom, idet dørene har blitt stengt, og stod i midten og sa, Fred til dere.
27Så sa han til Tomas, Før fingeren din her, og se hendene mine; og før hånden din, og stikk den inn i siden min; og ikke vær vantro, men pålitelig.
28Og Tomas svarte og sa til ham, Min herre og min gud.
29Jesus sa til ham, Fordi du har sett meg, Tomas, har du trodd; velsignet er de som ikke ser og tror.
30Da gjorde Jesus, virkelig, også mange andre tegn framfor disiplene sine, som ikke er blitt skrevet i denne bokrullen.
31Men disse ting har blitt skrevet for at dere skulle tro at Jesus er den salvede sønnen til gud, og for at idet dere tror skulle ha liv i navnet hans.