1Jakob (fortrenger), guds og herrens Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, til de tolv stammene, de i spredningen, gled dere.
2Akt det som all glede, mine brødre, når dere faller blant forskjellige prøvelser,
3da dere vet at testingen av deres tro virker fullstendig utholdenhet;
4men la utholdenheten ha fullendt gjerning, slik at dere er fullendte og hele, som i ingenting mangler.
5Og hvis noen av dere mangler visdom, han spørre ved gud som gir i enkelthet til alle, og som ikke skjeller ut, og det skal gis ham.
6Og la ham spørre i tro, som i ingenting atskiller; for den som atskiller er lik en sjø-brusning som drives av vinden og kastes.
7For la ikke dette mennesket forestille seg, at han skal motta ved herren;
8en tvesinnet mann, ustabil på alle veiene sine.
9Og la den ydmyke broren skryte ved høyden sin;
10og den rike ved ydmykelsen sin, fordi som en gress-blomst skal han gå bort.
11For solen gikk opp med den brennende heten, og visnet gresset, og blomsten på det falt av, og dets ansikts gode samsvar ble fullstendig ødelagt; på den måten skal også den rike visne på fremferdene sine.
12Velsignet er den mann som holder ut prøvelse; fordi når han har blitt godkjent skal han motta livets krans, som herren lovet dem som elsker ham.
13Ingen må si når han blir prøvet, At jeg prøves fra gud; for gud er uprøvd av det onde, og selv prøver han ingen.
14Og enhver prøves, av sitt eget begjær idet han er blitt dratt bort og lokket;
15så da begjæret har mottatt, føder det synd; og da synden har blitt fullstendig fullendt, føder den død.
16Far ikke vill, mine elskede brødre;
17Enhver god giing og enhver fullendt gave er fra oppe, og den kommer ned fra lysenes far, ved hvem det ikke er foranderlighet, eller omdreinings skygge.
18Da han hadde villet, fødte han oss ved sannhets ord, for oss å være en viss førstegrøde av hans skapninger.
19Så at, mine elskede brødre, ethvert menneske vær hurtig til å høre, sen til å tale, sen til vrede.
20For manns vrede virker fullstendig ikke guds rettferdighet.
21Derfor, da dere har lagt bort all skittenhet og overflod av ondskap, ta imot i ydmykhet det innplantede ord, som er i stand til å redde sjelene deres.
22Og vær ordets gjørere, og ikke bare hørere, som bedrar seg selv.
23Fordi hvis noen er en ordets hører og ikke en gjører, denne er lik en mann som tar sitt naturlige ansikt i betraktning i et speil;
24for han tar seg selv i betraktning og er gått bort, og straks glemte han hva slag han var.
25Og den som har kikket inne i den frihetens fullendte lov, og som har forblitt, denne er ikke blitt en glemsom hører, men en gjernings gjører, denne skal være velsignet i utførelsen sin.
26Hvis noen menes å være en som dyrker blant dere, som ikke tøyler tungen sin, men som bedrar hjertet sitt, dennes dyrkelse er nytteløs.
27Ren og ubesmittet dyrkelse for gud og far er denne, å besøke foreldreløse og enker i trengselen deres, å holde seg selv uflekket fra verden.