1Derfor idet vi har en så stor sky av vitner som ligger omkring oss, idet vi hadde lagt bort enhver byrde og den synd som så lett omringer, kan vi løpe gjennom utholdenhet den kamp som settes foran oss,
2idet vi ser nøye på den begynnende leder og fullender av troen, Jesus, som holdt ut et kors for gleden som sattes foran ham, da han hadde foraktet skam, óg satte seg ned på høyre av guds trone.
3For tenk på ham som har holdt ut en sådan motsigelse av de syndige mot seg, for at dere ikke skulle bli trette i sjelene deres idet dere utmattes.
4Ikke enda stod dere imot inntil blod idet dere kjemper mot synden,
5og dere har blitt glemsomme, av formaningen som diskuterer med dere som med sønner; Min sønn, ikke bry deg lite om herrens oppdragelse, heller ikke bli utmattet idet du blir irettesatt av ham.
6For hvem herren elsker, oppdrar han; og pisker hver sønn som han mottar.
7Hvis dere holder ut oppdragelse, blir gud frembåret til dere som til sønner; for hvem er en sønn som en far ikke oppdrar?
8For hvis dere er foruten oppdragelse, som alle har blitt deltakere av, da er dere uekte barn og ikke sønner.
9Så dem, virkelig, våre fedre av kjødet hadde vi som oppdragere, og vi aktet; skal vi ikke mye mere ha underordnet oss åndenes far, og vi skal leve?
10For de, virkelig, oppdro oss med henblikk på få dager i henhold til det som de mener selv; og han i det som bidrar, til å få hans hellighet.
11Og all oppdragelse med henblikk på, virkelig, det som er tilstede, mener man ikke å være til glede, men til bedrøvelse; og til slutt gir den fredelig frukt av rettferdighet til dem som har blitt trent av den bedrøvelse.
12Rett derfor opp de hender som har blitt slappet av og de knær som har blitt lamme
13og gjør rette stier for føttene deres, for at ikke det haltende skulle vende seg bort fra, men heller bli helbredet.
14Forfølg fred med alle, og helliggjørelsen, foruten hvilken skal ingen se herren;
15idet dere fører tilsyn for at ikke noen kommer bak for guds nåde; for at ikke noen rot av bitterhet idet den spirer opp skal plage, og gjennom denne mange skulle bli besmittet;
16for at ikke noen er en horkar eller verdslig, som Esau, som for en mat gav førstefødselsretten sin.
17For dere vet at også deretter idet han ville arve velsignelsen ikke ble godkjent; for han fant ikke et sted for omvendelse, selv om han søkte etter den med tårer.
18For dere har ikke kommet nær til et berg som blir tatt på, og som har blitt brent med ild, og dunkelhet, og mørke, og storm,
19og ekko av trompet, og røst av ord, da de hadde hørt hvilken røst fraba de så å ikke bli tillagt dem et ord;
20for de bar ikke det som ble pålagt, Også om et dyr skulle røre berget skal det bli kastet steiner eller det skal bli skutt ned med dart;
21og, så fryktsomt var det som ble vist, at Moses sa, Jeg er veldig redd og skjelven;
22men dere har kommet nær Sions (et uttørket sted) berg, og til en levende guds by, himmelske Jerusalem (sett dere dobbel fred), og til ti tusener av budbringere,
23til en universell forsamling og en utkalt av førstefødte som har blitt innskrevet i himler, og til en dommer, alles gud, og til rettferdiges ånder som har blitt fullendt,
24og til en mellommann av en ny pakt, Jesus, og til blod av stenkelse som taler bedre ting enn Abel.
25Se til for at dere ikke skulle frabe ham som taler. For hvis dem ikke lyktes i å flykte, da de hadde frabedt ham som advarer på jorden, hvor mye mere skal vi ikke lykkes, de som snur seg bort fra ham fra himler,
26hvems røst rystet jorden da, og nå har han lovet, idet han sa, Fremdeles én gang rister jeg ikke bare jorden, men også himmelen.
27Og det Fremdeles én gang, forklarer omstillingen av de ting som rystes, som av de ting som har blitt lagd, for at de ting som ikke blir rystet skulle bli.
28Derfor, idet vi mottar et urystelig kongerike, kan vi ha nåde, gjennom hvilken kan vi tjene gud tilfredsstillende med ærbødighet og forsiktighet.
29For vår gud er også en ild som fortærer fullstendig.