Bible

1 For idet loven har en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av sakene, er den aldri i stand til å fullende, med de samme årlige offer som de frembar til det vedvarende, de som kommer nær. 2 Ville de jo ikke ellers ha stoppet med å bli frembåret, på grunn av at de som tjener har ingen mer samvittighet av synder, da de har blitt renset én gang? 3 Men i de er en årlig påminnelse om synder. 4 For det er umulig for blod av okser og bukker å ta bort synder. 5 Derfor, idet han gikk inn til verden, sier han, Offer og offergave ville du ikke ha, men en kropp fullstendig fullførte du for meg; 6 brennoffer og offer angående synd hadde du ikke velbehag i. 7 Da sa jeg, Se! jeg kommer, i en rull av en bokrull har det blitt skrevet angående meg, for å gjøre, gud, viljen din. 8 Idet han sier høyere opp, At offer og offergave og brennoffer og offer angående synd ville du ikke ha, heller ikke hadde du behag i det, hvilke ting som blir frembåret i henhold til loven, 9 da har han sagt, Se! jeg kommer for å gjøre, gud, viljen din. Han tar bort det første, for at han kunne plassere det andre; 10 ved hvilken vilje har vi blitt helliggjort gjennom offeret av Jesu Salvedes kropp én gang. 11 Og, virkelig, enhver prest har stått idet han tjener daglig, og ofte frembærer de samme offer, som aldri er i stand til å ta bort synder; 12 men da han hadde frembåret ett offer for synder, satte han seg ned til det vedvarende på guds høyre, 13 det resterende idet han venter inntil fiendene hans blir lagt som en fotskammel for føttene hans. 14 For med ett offer har han fullendt til det vedvarende de som blir helliggjort. 15 Og også ånden den hellige gir vitnesbyrd til oss; for etter han har forutsagt, 16 Dette er pakten som jeg skal forordne med henblikk på dem etter de dagene, sier herren, idet jeg gir mine lover i hjertene deres, og i forståelsene deres skal jeg påskrive dem; 17 og syndene deres og lovløshetene deres minnes ikke i det hele tatt mer. 18 Og hvor forlatelse av disse er, er det ikke lenger et offer angående synd. 19 Derfor idet vi har, brødre, fritalenhet til inngangen av de hellige steder i Jesu blod, 20 som han innviet for oss, en nylig lagd og levende vei gjennom forhenget, det er kjødet hans, 21 og en stor prest over guds hus, 22 skulle vi komme nær med et sant hjerte i fullstendig tillit av tro, idet hjertene har blitt stenket fra en ondskapsfull samvittighet, og kroppen har blitt badet med rent vann; 23 vi skulle holde fast på bekjennelsen av det ubøyelig håp, for han som lovet er pålitelig; 24 og vi skulle ta hverandre i betraktning til tilskyndelse av kjærlighet og vakre gjerninger, 25 ikke idet vi etterlater samlingen av oss selv, slik det er en vane for noen, men idet vi formaner; og ved så mye mere så mye dere ser dagen nærme seg. 26 For idet vi frivillig synder etter det å motta kjennskapen av sannheten, blir ikke lenger et offer etterlatt for synder; 27 men en viss fryktsom forventning om dom, og en ilds nidkjærhet idet den var i ferd med å spise motstanderne. 28 Da noen hadde tilsidesatt en lov av Moses døde han foruten miskunn ved to eller tre vitner; 29 hvor mye verre straff mener dere skal den bli ansett som verdig for den som trampet ned guds sønn, og aktet paktens blod som alminnelig i hvilket han ble helliggjort, og utførte forakt for ånden av nåden? 30 For vi har kjent ham idet han har sagt, Meg tilhører hevn, jeg skal gjengjelde, sier herren; og igjen, Herren skal dømme folket sitt. 31 Det er fryktsomt å falle i hender av en levende gud. 32 Og påminn de tidligere dager, i hvilke da dere hadde blitt belyst holdt ut en stor kamp av lidelser; 33 i dette, virkelig, både i utskjellinger og trengsler idet dere ble teatralisert; og i dette, idet dere ble deltakere av de som forble på den måten; 34 for også ved båndene mine led dere med, og dere gav plyndringen av formuene deres adgang med glede, idet dere visste at dere har i dere selv en bedre formue i himlene og en som forblir. 35 Derfor skulle dere ikke kaste bort fritalenheten deres, som har stor lønn. 36 For av utholdenhet har dere behov, for at da dere hadde gjort guds vilje kan motta løftet. 37 For fremdeles en liten stund så mye som hva enn, han som kommer skal komme og skal ikke drøye. 38 Og den rettferdige skal leve av tro; og hvis han skulle dra seg tilbake, har ikke sjelen min velbehag i ham. 39 Og vi er ikke av de som drar seg tilbake til fullstendig ødeleggelse, men av de som tror til anskaffelse av en sjel.