1Derfor bønnfaller jeg dere, jeg, fangen i herren, å vandre på en verdig måte for kallet som dere ble kalt med,
2med all ydmykelse av sinn og saktmodighet, med langmodighet, idet dere tåler hverandre i kjærlighet,
3idet dere er ivrige til å holde åndens enhet i fredens bånd.
4Én kropp og én ånd, slik også dere ble kalt i deres kalls ene håp;
5én herre, én tro, én dåp;
6én gud og alles far, han over alle, og gjennom alle, og i dere alle.
7Og til enhver av oss ble nåden gitt i henhold til den Salvedes gaves mål;
8derfor sier han, Da han hadde gått opp til høyde, førte han fangenskap i fangenskap, og gav gaver til menneskene.
9Og det, han gikk opp, hva er det bortsett fra at han også først gikk ned til jordens nedre deler?
10Han som gikk ned er også den samme som gikk opp over ovenfor alle himlene, for at han kunne fylle alle ting.
11Og han gav disse, virkelig, utsendinger, og disse, forutsiere, og disse, forkynnere av godt budskap, og disse, gjetere og lærere,
12med henblikk på den fullstendige fullførelsen av de hellige, til tjeneste-gjerning, til oppbygning av den Salvedes kropp.
13Inntil vi ankommer, vi alle, til troens og kunnskapens enhet om guds sønn, til en fullendt mann, til et mål av den Salvedes fyldes vekst;
14for at vi ikke lenger skal være spedbarn, som kastes hit og dit og føres omkring av enhver undervisnings vind ved menneskenes list, ved bedrag med henblikk på forførelsens listige knep;
15men idet vi er sann i kjærlighet, kan vi vokse til ham i alle ting, han som er hode, den Salvede,
16fra hvem hele kroppen, som blir passende leddet sammen og knyttet sammen, gjennom forsyningen av ethvert ledd, i henhold til virkningen i enhver dels mål, gjør kroppens vekst til sin egen oppbygning i kjærlighet.
17Dette sier jeg derfor og vitner i herren, at dere ikke lenger skal vandre slik også de resterende nasjoner vandrer i deres forstands nytteløshet,
18idet de har blitt formørket i forståelsen, idet de har blitt fremmedgjort unna guds liv, på grunn av uvitenheten som er i dem, på grunn av deres hjertes hardhet;
19hvem som har vært forbi det å ha vondt overgav seg selv til tøyleløsheten, til ethvert urenhets arbeid i iver etter å ha mer;
20men dere lærte ikke den Salvede på den måten,
21hvis dere hørte ham og ble lært i ham, slik sannhet er i Jesus;
22å legge bort fra dere, i henhold til den tidligere oppførsel, det gamle menneske, det som forderves i henhold til bedragets begjær;
23og å fornyes i deres forstands ånd;
24og å ikles det nye menneske, som i henhold til gud ble skapt i rettferdighet og sannhetens hellighet.
25Derfor, idet dere legger bort løgnen, tal sannhet, enhver med naboen sin; fordi vi er hverandres lemmer.
26Bli vred, og ikke synd; la ikke solen gå ned over raseriet deres,
27gi heller ikke plass til anklageren.
28Den som stjeler, stjel ikke lenger, men heller la ham arbeide hardt, idet han gjør det gode med hendene, for at han kan ha å dele til ham som har behov.
29La intet råttent ord dra ut av munnen deres, men hvis noe er godt med henblikk på behovets oppbygning, for at det kan gi nåde til de som hører.
30Og ikke gjør guds ånd, den hellige, bedrøvet, ved hvilken dere ble forseglet til forløsnings dag.
31La all bitterhet og raseri og vrede og rop og blasfemi løftes opp fra dere, med all ondskap;
32og bli milde mot hverandre, godt medfølende, som benåder hverandre, slik også gud i Salvede benådet dere.