1Og da de hadde dratt gjennom Amfipolis (by omringet) og Apollonia (tilhører Apollon) kom de til Tessalonika (seier av usannhet), hvor Jødenes synagoge var.
2Og i henhold til det Paulus var vant til, gikk han til dem, og på tre sabbater diskuterte han med dem fra skriftene,
3idet han åpnet og la frem for dem at den Salvede måtte lide og stå opp fra døde, og at denne er den Salvede, Jesus, som jeg forkynner til dere.
4Og visse av dem ble overbevist, og sluttet seg sammen med Paulus og Silas, både en stor mengde av de tilbedende Hellenerne, óg ikke få av de fremste kvinnene.
5Men da de Jødene som var ulydige hadde vært nidkjære, og tatt til seg folkene fra torget, visse ondskapsfulle menn, og fått i sammen en gjeng, laget de oppstyr i byen; óg idet de hadde kommet over Jasons (en som vil helbrede) hus, søkte de å lede dem til folket;
6og idet de ikke hadde funnet dem, dro de Jason og noen brødre til bylederne, idet de ropte, At disse, da de hadde opprørt den bebodde verden, er også her tilstedet,
7hvem Jason har tatt imot; og alle disse gjør midt imot Cæsars dogmer, idet de sier en annen er konge, Jesus.
8Og de opprørte flokken og bylederne idet de hørte disse ting.
9Og idet de hadde mottatt tilstrekkelig fra Jason og de resterende, fraløste de dem.
10Og brødrene utsendte straks gjennom natten både Paulus og Silas til Berøa (godt vannet); som idet de hadde kommet, gikk bort til Jødenes synagoge.
11Og disse var edlere enn de i Tessalonika, som tok imot ordet med all villighet, idet de daglig gransket skriftene om disse ting hadde seg så.
12Mange, virkelig, derfor, av dem trodde, og av de anstendige Hellenerne, kvinner og menn ikke få.
13Og da Jødene fra Tessalonika visste at guds ord ble forkynt av Paulus også i Berøa, kom de også der idet de rystet flokkene.
14Og da utsendte brødrene straks Paulus til å gå som til sjøen; men både Silas og Timoteus holdt ut der.
15Men de som ledet Paulus, ledet ham inntil Aten (usikkerhet), og idet de hadde mottatt en befaling til Silas og Timoteus, at de skulle komme hurtigst til ham, dro de.
16Men idet Paulus ventet på dem i Aten, ble ånden hans i ham rasende idet han så byen som var fullstendig idoldyrkende.
17Derfor diskuterte han, virkelig, i synagogen med Jødene og de som tilbad, og på makedsplassen hver eneste dag mot de som kom forbi.
18Og visse av de Epikureiske (en hjelper: forsvar) og de Stoiske (av søylegangen) filosofene debatterte med ham; og visse sa, Hva enn ville denne sædplukkeren si? Og disse andre, Han menes å være en forkynner av fremmede demoner; fordi han forkynte godt budskap, Jesus og oppstandelsen, til dem.
19Óg idet de hadde grepet ham, ledet de ham på Areopagus (martialsk topp) idet de sa, Er vi i stand til å vite hva denne nye læren som blir talt av deg er?
20For du bringer visse ting som virker fremmed til hørslene våre. Vi vil derfor vite hva enn disse ting vil være.
21Og alle Atenere og de fremmede besøkende hadde tid til ingenting annet enn å si noe eller å høre nyere ting.
22Og da Paulus hadde blitt stilt frem i midten av Areopagus, sa han, Menn, Atenere, jeg ser dere i alle ting som altfor overtroiske.
23For idet jeg passerte og så på de ting som blir tilbedt av dere, fant jeg også et alter på hvilket hadde blitt påskrevet, Til en ukjent gud. Hvem, derfor, dere er fromme til idet dere ikke forstår, denne forkynner jeg til dere.
24Gud som gjorde verden og alle tingene i den, denne er himmels og jords herre, bor ikke i håndlagede templer,
25heller ikke blir han tjent av menneskers hender som om han bad ytterligere for noe, idet han gir alle liv og åndedrett og alle ting;
26óg han gjorde menneskers alle nasjoner av ett blod, til å bo over hele jordens ansikt, da han hadde fastsatt deres tider som har blitt forordnet og bosteds grense linjer;
27for å søke herren, hvis altså så allikevel de kunne føle ham og finne, selv om han ikke er langt borte fra enhver av oss.
28For i ham lever vi og blir beveget og er; som også visse av deres poeter har sagt, For vi er også hans slekt.
29Derfor, idet vi er en slekt av gud, skylder vi å ikke tenke det guddommelige å være lik gull eller sølv eller stein, et merke av håndverk og menneskets tanke.
30Virkelig, derfor, da gud hadde oversett uvitenhetens tider, påbyr han nå alle menneskene overalt å omvende seg;
31fordi han stilte frem en dag på hvilken han er i ferd med å dømme den bebodde verden i rettferdighet, ved en mann som han fastsatte, idet han hadde lagt frem tro til alle, da han hadde oppreist ham fra døde.
32Og da de hadde hørt om en oppstandelse av døde, slang noen, virkelig, med leppa; men andre sa, Vi skal høre deg igjen angående dette.
33Og så gikk Paulus ut fra deres midte.
34Men da visse menn hadde blitt sluttet til ham, trodde de; blant hvem også Dionysios (hengiven til Bacchus) Areopagiten, og en kvinne ved navn Damaris (en kvige), og andre med dem.