1Den eldre til Gaius (herre) den elskede, som jeg elsker i sannhet.
2Elskede, angående alle ting ønsker jeg deg å ha fremgang og å være frisk, slik din sjel har fremgang.
3For jeg gledet meg meget idet brødre kom og gav vitnesbyrd om din sannhet, slik du vandrer i sannhet.
4Jeg har ikke større glede enn disse ting, at jeg hører mine barn som vandrer i sannhet.
5Elskede, pålitelig gjør du hva enn du arbeider med hensyn til brødrene og med hensyn til de fremmede,
6som gav vitnesbyrd om din kjærlighet framfor utkalte; som du skal gjøre godt idet du sender dem forover på en verdig måte for gud;
7for de gikk ut for navnet hans idet de mottok ingenting fra nasjonene.
8Vi, derfor, skylder å motta de slike, for at vi kan være medarbeidere i sannheten.
9Jeg skrev til den utkalte; men han som elsker å være fremst av dem, Diotrefes (ernært av Jupiter), tar ikke imot oss.
10På grunn av dette, hvis jeg kommer, skal jeg minne på hans gjerninger som han gjør, idet han er snakkesalig med ondskapsfulle ord mot oss; og er ikke tilfreds ved disse ting, han tar heller ikke imot brødrene, og hindrer de som vil, og utkaster dem ut av den utkalte.
11Elskede, ikke etterlign det onde, men det gode. Den som gjør godt, er av gud; men den som gjør ondt har ikke sett gud.
12Det har blitt gitt vitnesbyrd til Demetrius (tilhører Ceres (kornet og høstens gudinne)) av alle, og av selve sannheten; og også vi gir vitnesbyrd, og dere har visst at vitnesbyrdet vårt er sant.
13Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg ville ikke skrive til deg gjennom blekk og rør;
14men jeg håper å se deg straks, og vi skal tale munn til munn. Fred til deg. Vennene hilser deg. Hils vennene ved navn.