1Og jeg meg selv, Paulus, bønnfaller dere gjennom den Salvedes saktmodighet og mildhet, som i henhold til ansikt, virkelig, er ydmyk blant dere, og fraværende er frimodig mot dere;
2og jeg ber innstendig at idet jeg er tilstede ikke må være frimodig i tilliten med hvilken jeg regner med å være vågsom mot noen som regner med oss som om vi vandrer i henhold til kjød.
3For idet vi vandrer i kjød, strider vi ikke i henhold til kjød;
4for våre strids våpen er ikke kjødelige, men mektige i gud til nedrivning av borger;
5idet vi nedriver beregninger og enhver høyde hevet mot kunnskapen om gud, og fører enhver tanke i fangenskap til den Salvedes lydighet,
6og har i forberedthet til å hevne enhver ulydighet, når deres lydighet er fullført.
7Ser dere i henhold til det i det ytre? Hvis en er overbevist for seg selv å være Salvedes, han regne med dette igjen av seg selv, at slik han er Salvedes, på den måten er også vi Salvedes.
8For også hvis jeg óg skulle skryte noe mer overflødig angående makten vår, som herren gav oss til deres oppbygning og ikke til nedrivning, vil jeg ikke bli skammet,
9for at jeg ikke skal menes som enn å skremme dere vekk gjennom brevene.
10Fordi brevene, virkelig, sier han, er tunge og mektige; og kroppens nærvær er uten styrke, og talen foraktelig.
11Den som er slik, regn med dette, at slike som vi er fraværende i ord gjennom brev, slike er vi også tilstedeværende i handling.
12For vi våger ikke å medregne eller sammenligne oss selv med noen som stiller frem seg selv, men de som måler seg selv ved seg selv, og sammenligner seg selv med seg selv, forstår ikke;
13og vi vil slett ikke skryte til det uten mål, men i henhold til rettesnorens mål som målets gud fordelte oss å rekke inntil også dere.
14For vi overstrekker oss ikke som om vi ikke rakk til dere; for vi har kommet også inntil dere med den Salvedes gode budskap;
15idet vi ikke skryter til det uten mål ved andres arbeid, og idet vi har håp, idet troen deres vokser, til å gjøres større til overflod blant dere i henhold til rettesnoren vår,
16å forkynne godt budskap til de stedene bortenfor dere, ikke å skryte i en annens rettesnor med hensyn til det som er forberedt.
17Og den som skryter, han skryte i herren;
18for ikke han som stiller frem seg selv, er godkjent, men han som herren stiller frem.